I denne boka skriver Bringsværd om sitt forhold til myter, eventyr og litteratur. Hva er forskjeller, og hva er likheter? Finnes det bra og dårlig litteratur? Han proklamerer seg som pessimist, samtidig som han viser stor tro på fantasiens og fortellingenes kraft. Jeg synes Bringsværd er som best når han skriver som i denne boka; med mange avbrudd og stikkveier fram til noe som kanskje er et poeng, krydret med ytterst sitatvennlige avsnitt. Sist, men ikke minst får vi være med på en minneverdig gudstjeneste hos den internasjonale klovnekongress.