Man kan kanskje se på denne boka som et oppgjør med tendenser i tida vår. Her møter vi mennesker som lar oppriktighet og sannhet vike for lyster og begjær. På dette vis kan vi si at boka inneholder en god posjon samfunnskritikk. ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……
Hovedpersonen i boka er Hans Kaasajordet. Sammen med sin venn Olaf Evald er han rådgiver i et pr.byrå. Som klient har de bl.a. Salomon Olsen. Toppolitiker for sosialdemokratene. Hans er gift med Ingunn Sande, utdannet lege, men nå helsebyråkrat. Hans og Ingunn lever i et harmonisk ekteskap. De har ett barn felles samt barn fra tidligere ekteskap.
I et selskap møter Hans kvinnen Harriet Aakre. Hun er ute i barselpermisjon fra sin stilling i et filmbyrå. I starten liker ikker Hans Harriet noe særlig. Men tilfeldighetene vil at de samtidig havner inne på et toalett. Harriet som for tiden ammer, har fått brystspreng, og Hans viser henne hvordan hun selv kan melke brystene sine. Dette vekker til ølive erotiske følelser i ham, og han begynner å fantasere om Harriet. Hun på sin side, med en ektemann som er mye bortreist, trives dårlig som spedbarnsmor. De to begynner i all uskyldighet å sende hverandre meldinger på telefonen – ikke bare om dagen, men også om natten. De treffes i pauser på kafeer, i parker og på museer, og ikke lenge etter skjer det at de ligger med hverandre. Det tar en tid før Ingunn som stoler fullt og helt på mannen sin, begynner å fatte mistanke. Hans på sin side tenker at det kona ikke vet, har hun ikke vondt av. Men så snart sannheten kommer for dagen, blir det et brudd mellom de to.
Rune er Ingunns kjæreste fra videregående. I sin tid slo hun opp to ganger med ham. Nå har de gjenopptatt kontakten. De tekster med hverandre til stadighet, og etter at forholdet mellom Hans og Ingunn er slutt, er det like før hun starter på nytt med Rune. Men så møter hun klatreinstruktøren Tomas, og straks er det ham hun velger, mens Rune blir stående igjen –ulykkelig. Også Hans blir stående igjen alene. Harriet finner omsider ut at hun heller vil satse på han som allerede er ektemannen hennes. Har Hans fra første stund bare vært et planlagt tidsfordriv for henne?
Også politiske forhold får gjennomgå i boka. Arbeiderpartiet med Salomon Olsen ved roret daler sterkt på meningsmålingene. Samtidig er Salomon slett ikke tro mot partiprogrammet. For å oppnå en posisjon i partiet har han giftet seg med datteren til partiets tidligere store høvding. Nå ligger den gamle mannen for døden på sykehuset. Særs ille er det å lese om hvordan pressefolkene flokker seg utenfor rommet der den gamle dør, og inne på dødsrommet krangler svigersønnen med sine rådgivere.
Innholdet i boka kan til tider gjøre en opprørt og sint. (Så mye egoisme! ) Likevel oppheves dette av forfatterens språk og fortellermåte. Dette gir en lyst til å lese videre.