Bokelskere.no

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Vemodig å skrive det, men nå er jeg ferdig med trilogien.
Vemodig i vite at jeg ikke skal møte Ewald, Maj, Jesper, Jostein eller Stine igjen.
Vemodig å vite at jeg ikke skal lese flere møtereferat fra Røde Kors-møtene til Maj.
Vemodig å ikke få vandre gatelangs i Oslo sammen med hovedpersonene.
Men man kan jo aldri vite, kan man?
For hvem skulle trodd at jeg skulle møte igjen Kim, Ola, Seb og Gunnar fra «Beatles» i åpningsscenene i boka, eller flere av personene fra «Halvbroren» mange sider senere?
Og selv om media spekulerer i om dette er siste romanen til Saabye Christensen, så er det vel et håp? Hadde han ikke et ørlite smil på lur bak fippskjegget når spørsmålet om akkurat det kom opp hos Brenner på NRK her om kvelden?
Det er jo lov å håpe!

Ja la oss håpe.. :) Jeg har sagt det før og sier det igjen.. Det er som å lese et fotografi. Et bilde med mange detaljer. Det er gjenkjennelig, jeg husker sytti tallet og kjenner igjen tanker og følelser.. Elsker det.. :)