Denne boka blir alt for overflatisk dessverre... det blir for mange beskrivelser av ting, møbler, senger, lamper etc og for lite om hva Åsa egentlig følte... Det blir for kjedelig å lese om rett og slett... Plutselig får hun et barn og et barn til, mens barnefaren (e) er kun nevnt i en bisetning... Skulle gjerne hørt litt mer om Åsa i denne boka, og litt mindre om politikk... og oppramsinger av svenske politikere....