Bokelskere.no

Hun prøver å forklare det i etterordet til den utgaven jeg har lest, ettersom det hadde vært så omdiskutert da teksten ble publisert første gang. Dette uttrykket er med i undertittelen til boka, men i selve teksten bruker hun det kun helt til slutt som en kommentar til Eichmanns siste ord før han blir hengt. Jeg oppfatter at hun knytter det særlig til Eicmanns (banale) personlighet, og at det blir feil å se på det som en «teori om ondskap».

Ja, i dette tilfellet er det nok avgjørende å kjenne til konteksten sitatet opptrer i. Arendts egen tolkning gir jo en helt annen mening, men åpner samtidig for tvetydighet. I undertittelen til den norske utgaven fra 1965 av Eichmann i Jerusalem (Pax) heter det En beretning om det ondes banalitet. Det er derfor ikke noe rart at oversetteren, Johan Ludwig Mowinckel, fant det nødvendig å skrive et forord på 12 sider.