Når Karitas kommer hjem igjen forelsker hun seg i fiskeren Sigmar. (Hun har truffet han før hun dro til København og forelsket seg kanskje allerede da.) Mer enn det har jeg ikke lyst til å fortelle av handlingen. Den er så vakker og trist at den fortjener å bli lest og ikke fortalt. Det var først og fremst Island og hvordan folk lever der som grep meg, men historien om Karitas er også en meget god historie. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger