Bokelskere.no

Hun vakte nok en del oppstyr med virksomheten sin, ja - både fra privatliv, talerstol og skriving.

Vredens barn er bok nummer 2 i det som kalles "Jernbaneeposet", som etter hvert kom til å omfatte sju romaner. Det handler igjen om Västerbotten-miljøet, men starter før forrige århundreskifte. Krøniken består av Din tjener hører (1978), Vredens barn (1980 - Nordisk Råds litteraturpris), Nabots sten (1982), Den vidunderlige mannen (1983), Jernkronen (1987), Livsens rot (1997) og Uskyldens øyeblikk (2001).

Vredens barn kan trygt anbefales, men jeg tror du vil ha mer glede av den hvis du først har lest Din tjener hører.

Nå har jeg lagt inn alle disse i ønskelisten - i riktig rekkefølge. Hjertelig takk for anbefalinger og råd.

Ja visst ble det rabalder! En kvinne som sto opp for det hun trodde på og fant riktig, og ikke lot seg dupere hverken av øvrighet eller konvensjoner.

ja, denne rabalder- iveren og ståpåeligheten - for det som
aktivisten 'tror på og finner riktig'. ..
Er det ikke helst hos imamer og selvbestemte sharia-dommere
vi idag finner disse som står opp for det de tror på og "finner"
riktig, så de ikke lar seg dupere av øvrighet eller konvensjoner?

Andre erkjennelsesretninger enn den lar seg langt lettere dupere,
hva kan det skyldes?

Ved siden av det rabaldriske pågangsmotet, kan det være noen
andre mentale egenskaper som den opplysende prosess
må respektere, integrere og rekruttere ?

'Skal' man bare brøyte ned og kjøre over personer man vil anta
har for liten evne uansett til å la seg opplyse på kultriktig måte?

..eller også krumsable dem ned og ekspedere med Kalashnikov,
evt. Molotov og krigsvold av hva nivå fredsForhandlerne måtte
kunne handelsføre?

Har multeland-diplomatiet noe gjennomtenkt og velprøvd til oss,
ut over at vi skal slutte å la oss dupere?

Noe å f.eks hente hos tenkepraktiker Karel Čapek ...

"Fred är det, när ingen jagar oss vargar."

"Historien? Den sier meg ingenting." ( døgnfluen )

..her kom akkurat et illustrerende ord for dagen :

Sara Lidman var sikkert ikke redd for rabalder og var muligens påståelig. Men i følge Haagen Ringnes sitt etterord i mi Bokklubbenutgave har hun også skrevet:

"Dikterens oppgave er å vise oss Mennesket, denne engel innestengt i et fe. Vi trenger den diktningen som hedrer mennesket ved å ta dets skjebne alvorlig, som hjelper oss til å kjenne oss selv igjen, å se sammenheng i vår splittede tilværelse. Ikke de endelige svarene, men undringen, hjertets uro...."

Så multelanddiplomatiet var nok mangfoldig.

Et tøvete innlegg som ikke gir mening.

en mesterlig formuleringsevne.
Hun skriver godt og presist, humoristisk og respektfullt.

Hun har en dyp innsikt i det hun skriver om -
... . Og hun har en utpreget evne til å se
at ingenting er «rett frem», alt har flere sider.

det er ikke til å unngå å bli grepet av kjærlighet til disse menneskene
(sitat)

"Der er folk, som elske tøv" sa Henrik Wergeland og jeg er nok en av dem. Jeg synes det er godt med innlegg som ikke er helt A4. Dette har etterhvert blitt et ganske kjedelig nettsted og jeg heier på alle som tør å være litt originale.