Bokelskere.no

Mandag 6. mai 2019

Nå har jeg lest hele Multelandet.

Lidman skriver godt, men stilen hennes er ganske spesiell og uvant for meg. Jeg la merke til at det brukes en god del ellipser (ukvedede viser), bl.a. i replikker. Finnes nok i mange andre (alle?) romaner, uten at jeg kan nevne noen her og nå.

Mange fine og originale person- og miljøskildringer. Årstider med vær og vind kommer og går, mennesker fødes, tenker, strir, elsker, krangler, slåss og dør, og naturen er både venn og fiende. Sånn er det bare.

Et omfattende persongalleri (gikk litt i surr for meg av og til) gjør at boken kan karakteriseres som en polyfon roman. Mange spennende og originale karakterer, skildret av en allvitende forteller

Når jeg leser oversetterens (Peter Magnus) etterord i min bokklubb-utgave, ser jeg at det kanskje vil være en fordel å lese Multelandet på originalspråket for å få med seg hvordan personene snakker:
"Västerbotten-personene i hennes bøker taler et ganske spesielt sprog med en rikdom av ord som ikke forekommer i rikssvensk (og som man heller ikke finner i vanlige ordbøker)."

Noen som har lest en svensk utgave?

Jeg holder på med en e-bok på svensk, men det kommer til å gå seint, både pga formatet og sikkert også språket.

I etterordet i mi norske utgåve er det gjort greie for at dialogen i originalteksta gjeng i ei særprega dialekt frå Västerbotten, og det skin igjennom at det ikkje var heilt enkelt for oversetjaren å handtere dette, enn seie å finne ut kva det rette tydinga av enkelte ord skulle vere.

Har du nokon eksempel på "umulige" passasjer? Det kunne vere moro å sjå kva oversetjaren har hatt som utgangspunkt.

Det var lenge siden. Jeg skal prøve og gi deg et eksempel snart, men først en stund uten skjerm.