Jeg er på side 25 i Bokklubbens utgave fra 1979. Selvom jeg leser norsk utgave fryder jeg meg over språket som er knapt og humoristisk men også veldig beskrivende. Det er fine illustrasjoner av Svenolov Ehren og det er fristende å finne fram fargeblyantene. Gleder meg til resten og klarer neppe å bruke hele leseperioden.
Viser 4 svar.
Jeg koser meg også med samme utgave, er kommet til side 63. Tror ikke jeg kommer til å gå over til svensk, selv om det var et godt forslag fra VG. Som du, fryder jeg meg over boka som kan vel kalles for humoristisk naturalisme. Enig, veldig fine illustrasjoner. Jeg tror jeg kommer til å lese denne fort, klarer ikke å la være - det er er herlig leseropplevelse.
Eg likte også illustrasjonane, sjølv om dei ikkje alltid likna bileta eg laga meg i hovudet medan eg las.(Lillevi er vel inne på det ein annan plass i denne tråden, kor lett det er å sjå for seg personane i boka)
Illustrasjonen på side 50 og 51 inneheld forøvrig ein artig feil, teikninga illustrerer ø-buarane som har vært og satt poteter ein vårdag. Men i bakgrunnen ser ein at det har vært hesja, der er tre, kanskje fire fine hæser nedom våningshuset. Det var nok litt for tidleg.
Utrolig hva du oppdager av detaljer!
Eg studerte dei vel ikkje så nøye :)
Eg lit vel mest på bileta eg lagar i mit eige hovud, eg og :)