Jeg ville gjerne elske denne boka, spesielt fordi jeg vet hvordan det kan være å være søsken til noen med krevende utfordringer. Men så blir jeg aldri så veldig engasjert. Verken i hovedpersonens forhold til søsken, venner, foreldre eller den forferdelige farmora. Og jeg konstaterer bare at hun er fæl, jeg føler ikke noe. Dessverre.