Ni gårder, ni svært ulike historier om hvordan de ble til ødegårder med gjengrodde tun og hus til nedfalls. Og fokuset er ikke på landbrukspolitikken, men de spesifikke årsakene til at sistemann som drev den enkelte gården ikke fikk noen etterfølger. Boka sier likevel mye om levekårsutviklingen på landsbygda, enten det dreier seg om småbruk eller storgårder. Forfatteren er en god forteller, som i tillegg til den historiske og bygningsmessige dokumentasjonen, også bruker anekdoter og ikke minst minnearv fra nålevende etterkommere for å gi liv til teksten. Fotografiene til Pål Hermansen underbygger historien. Om kort tid vil det meste være borte.
Sist sett
