Noen ganger rammes jeg av lesetretthet. Jeg leser bøker og tenker, tja, den var jo fin den, men så er det liksom ikke mer enn det. Men man gir ikke opp, for hvem vet? Plutselig kommer man over en perle. Og i 2018 var dette perlen jeg fant. Bare tittelen (som for øvrig er fra et dikt av Yeats)! En søndag ettermiddag satt jeg og ble fløyet av sted på lette vinger av denne boka. Vi møter familien Morrison i Midtvesten i USA, i 1918 –idet verden er i ferd med å rammes av influensaepidemi. Moren i familien rammes av sykdommen, og vi får en tredelt fortelling der vi først møter Bunny på 8, så Robert på 13 og til slutt mannen James. Barndommens virkeligheter, båndet mellom moren og sønnene, forholdene i familien, alt skildres med varhet, nærhet, stillhet. Den gjør ikke mye ut av seg, tvert imot. Det er så utrolig vakkert skrevet! Dette er ingen ny bok. Den kom ut i 1937, og Maxwell selv døde i 2000. En stor takk til Pax forlag og oversetter Merete Alfsen som har gitt oss denne lille juvelen på norsk.
Sist sett
