Bokelskere.no

Da har vi kommet like langt. Men jeg opplever at det ligger en creepy stemning og lurer under overflaten. Så langt i boka er det nettopp kontrasten mellom det nifse og det dagligdagse som fengsler meg mest, gjør meg nysgjerrig og får meg til å ville lese videre. Må legge bånd på meg for ikke å sluke den.

Enig at det er noe illevarslende som ligger og lurker i kulissene, særlig med tanke på prologen. Men merkelappen "dystopi" forplikter litt ekstra for min del og foreløpig innfrir ikke boka det den lover på baksideteksten.

Jeg har ikke lest så mange romaner i denne sjangeren, men i følge definisjonen til Store Norske Leksikon(snl.no), så innfrir forfatteren:

"Dystopi er et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn, en skildring av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd. Dystopier brukes ofte i samfunnskritisk litteratur og film, både for å advare mot en mulig samfunnsutvikling og som satire over eksisterende trekk."

Nettopp, så en.Wikipedia (dagens utfordrer til 'Anemias i Tårnet')
deler temaet i oppslagsord 'Dystopia' og 'Utopian and dystopian fiction' .

"A dystopia .. is a community or society that is undesirable or frightening.
It is translated as 'not-good place'"..
som tema vil det helst plassere seg nær velkjent geografi og historie, mer enn i
vilkårlig spekulative variasjoner -- i fiksjon såvel som realia ?

Her lister utlandsavd. endel eksempler på dystopisk 'Uskjønn'-litteratur
som altså kan fortjene systematisk katalognummer -- mer fag enn underholdning,

enda endel opus er både aktuell saks/ problem-litteratur og legger inn
momenter av dikt og eventyr, som Herman Wouk ( 103 ) kan ha håndlag med -
som sitert her, litt fagavdeling i et bra detaljtro eventyr om en ganske så
velkjent krig.

Skjønn-dystopikere er vel også oftest opptatt av vår tid og planet, mer enn av
spekulativ kvasi-vitenskapelig universkonstruksjon og eksotiske
primate dyrearter?

det mener nok konstruktøren av denne artikkelen, 'Dystopia IS Realism' .

"The process of writing a literary dystopia helps you realize the extent
to which you are already living in a real one."

Diskusjonen kan nok utvikle seg,
noen har til og med satt opp en liste på de mest omtalte
ikke-fiktive usa-hjemhørende bøker år for år -- siden 1918.

ser ut som langt større interesse for optimisme og begynnende
selv[utviklings]hjelp, enn dysterhet og apokalyptikk.
Men bare det mest hettselgende ble listet, ikke vurdert etter hva
professorer og statsmenn var opptatt av, presis..
Har vi løst så mange grunnleggende kriser og dilemma de siste 3000 år,
eller mest utdypet de vi forlengst hadde ?

Dystopi skal helst utvikle folkelig tenke- og selvforsvarsevne,
gjerne blande seg midt i politikken --
og kan være direkteste vei til å få snodd nye momenter inn i den ?

..ved siden av satiretegninger iblant da... (en dystopi-dialekt)   B}

Nja, jeg er ikke enig. Etter å ha lest ferdig de to første delene av boka syns jeg ikke forfatteren viser noen god forståelse av hva kjernen i en dystopi er. I del to er det ett element (kall det gjerne en gimmick) man kan fjerne og så kunne dette like gjerne vært en fiktig skildring av noe som kunne skjedd i Russland i perioden 2000-2018.

Skal man skrive i sjangeren dystopi, så må det være fordi historien ikke lar seg fortelle gjennom andre litterære uttrykk, og så langt har ikke Fosshaug overbevist meg om nødvendigheten av dystopien som rammeverk for sin roman.

Jeg synea denne boken treffer dystopibegrepet på en helt kurant og veldig god måte. Å løsrive plottet fra vår tid gir frihet og muligheten til å reise en advarsel.

Jeg tror ikke jeg har vært borti dystopi med tidsreise før. det er veldig spennende. hva ville andre dystopikarakterer gjort dersom de hadde fått sjansen? :-)

Det er jo noen sider igjen ennå, og jeg regner med at det bygger opp til en spennende utvikling og slutt. Den som leser får se.

Desember er ikke måneden jeg greier å legge bånd på meg når det gjelder noenting, så da jeg fant boka på bibliotekets e-bokutlån, var den slukt i løpet av et drøyt døgn. Jeg ble altfor nysgjerrig. Men for ikke å gå glipp av alle detaljene har begynt å lese den på nytt. Imponert over språket og det underfundige og engasjerende plottet. Likte også slutten, som er viktig for meg.

Skjønner godt at du slukte den, for jeg er også nysgjerrig, men ettersom det er månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen og leseperioden går til 7. januar, prøver jeg å få den til å vare en stund. Nå har jeg jo bare lest ca. en tredjedel foreløpig, så jeg har fortsatt noen sider å glede meg til. Betryggende å høre at du likte plottet og slutten – det tegner bra!

Jeg skulle spare den litt, men så ble jeg så hekta og leste den ferdig nå. Ikke lett å styre seg alltid!

Ok. Jeg sjekket akkurat, og det ser ikke ut som du er den eneste. Vi er bare tre som fortsatt ikke er ferdige med boka. Da tror jeg rett og slett at jeg ikke prøver å drøye den lenger, men leser i vei, jeg også :-)