Bokelskere.no

Hva menes med å være dverg? Han sier så, Dvergen, Jeg er full av stolthet over å være dverg hos en sånn fyrste.

Eg oppfattar dvergen som ei lekamleggjering av det onde i mennesket. Han nemner vel sjølv ganske tidleg i boka at menneska har dvergesjel inne i seg som kjem til syne av og til, medan han sjølv er uforfalska og reinhekla dverg. Her er det altså ondskapen inne i oss som talar til oss gjennom boksidene. Ser ein bort frå det smått krenkande ved å henge denne bjella på dvergar, så er det et veldig tiltalande litterært grep. Dvergen legg ikkje fingrane imellom, men veltar fram alt grums som kan gøyme seg i eit menneskesinn.

Forøvrig vil eg legge til at eg storkosar meg med boka. Den er betre enn eg hadde våga å håpe på.

Eg var ei stund redd for at eg hadde tenk ein sjølvstendig tanke. Men nei, når eg ser på ein eldre diskusjon om Dvergen, som det også er lenka til eit par andre stadar i denne tråden, så ser eg at fleire har nevnt det same. Eg veit at eg har vært inne og lest i denne tråden for nokre år sidan, så her har nok undermedvitet lagra desse synspunkta. Takk og lov, det skulle tatt seg ut om ein dreiv og tenkte ut noko heilt nytt.

var det "at menneska har dvergesjel inne i seg"
som var summen av den nifst sjølvstendige tanken?

i 2012 lot det seg ymte at det ondes problem sto
sentralt i handlingen, og konkretiseres noe i
dvergens usensurerte bl.a. hovmodige tanker --
dwarf power, nærliggende å tolke beslektet med
nazistisk rase-selvkult
(som igjen kan spores tilbake i oppvarmet
'urhedenskap' )

-dertil nevnes faktoren ensomhet, i bokens miljø
kan vel isolasjonen være grunnet i at det er farlig
å være oppriktig eller ytre seg om "statsordningen
eller enhver annen gjenstand".
Vi kjenner kanskje det spøkelset fra våre egne gater?
-der det foresvever en at Kafka kan ha sine relevante
analysetrekk, som dog kan virke mer svårtolkade..
[ er det en Kafkaner her? ]

"At der er troll i mennesker , vet enhver som har øye
for den slags". Eller dvergesjel - "seg selv nok"..

Boklister på tema 'det ondes essens' / Ondskan skulle
kunne sno seg fram i lyset. -med bidrag også fra
forfattere som har bedt seg fri fra å være filosofer
'egentlig'

Flere steder grupperer C.S.Lewis dvergene i de røde og
de svarte. Ikke uten ref. til hans politiske samtid.
Begge partier prinsippfester "the dwarfs are for the dwarfs"

Akkurat. Det satt boken i et nytt perspektiv for meg. God tanke at det da faktisk går an å legge "dvergen" i lenker, legge han uvirksom. Lover bra for menneskeheten.

Faktisk? ... om det nå lover så bra for menneskeheten hvis den
ganske alment har dvergesjel i seg?
bare å legge de stygt rammede i lenker, vi er så opplyste å
ha lovhjemlet psykiatrisk tvang med helt ulne grenser..

har vi løst så mye av oldtidens problemer og jammer?

De stygt rammede skal jeg ikke gå løs på, men den onde delen av meg selv er det kanskje mulig å kneble.

"For jeg vet at i meg, slik jeg er i meg selv,
bor det ikke noe godt.
Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil,
det gjør jeg."

Sa Paulus til romerne.
Han var ikke noen dvergesjel akkurat heller, men hadde lagt bak seg sitt
oppgjør med en destruktiv fanatisk karriere .. ikke med vanlig 'selvhjelp'.
Det hender nok jeg opptrer i "meg selv Nok"-rollen..

Jeg synes også boka er bedre enn forventet, men å si at jeg koser meg med den blir en smule overdrevent. Det er så mye ondt, så kvalme tanker og refleksjoner, at det går tregere å lese selv om boka er kort. Jeg må ha jevnlige pauser rett og slett. Men boka er god, veldig god.

Jeg har hengt meg litt opp i dette med å være dverg. At det å være annerledes gir en rett til å ikke bidra til alles beste. Et menneske er jo et menneske uansett størrelse og utseende. Hva får mennesker til å forlate fellesskapet "oss" og foretrekke "meg mot røkla"? Hva tenkte egentlig Breivik?

Har også tenk litt på Hitler og hans manglende evne til å føle empati og kjærlighet, avstand til eget opphav, ønske om å bestemme og ordne verden slik at verden passer inn i et bilde han synes var pent og riktig. En ganske latterlig liten mann som får store ting til å skje, slik er jo dvergen også, om enn i mindre skala.

Ellers har jeg sett utallige paralleller til saker i media, særlig mennesker som gjerne vil bestemme hva andre skal tenke og gjøre, hvordan de skal se ut, hva de skal lukte. Jeg synes boken beskriver veldig greit hvordan massene brukes av de få på toppen, hvordan de vekselvis kan utnyttes og senere beskyldes for alt som er galt her i verden.

Dvergen blir nok liggende å surre i bakhodet en god stund og må kanskje leses på nytt om ikke alt for lenge.

Dvergen mangler helt opplagt evnen til å føle empati. Han er også stolt av det, og er opptatt av at han er dverg, og ikke et menneske. Menneskene forakter han, de er empatiske. Ei interessant kobling her til ei anna bok som nær parallelt hadde felleslesing i den dystopiske lesesirkelen her inne, "Do androids dream of electric sheep" av Philip K. Dick.

I den boka (som Bladerunnerfilmen(e)er løselig basert på) er også evnen til å føle empati oppe som en forskjell mellom androider og mennesker. De har tester for å avgjøre dette. Men den menneskelige empatien omfatter ikke androider, de blir jakta på og tatt av dage. Så vidt forskjellige bøker i vidt forskjellige sjangre kan ha felles temaer!

Nei, det er ikke godt å vite hva Dvergen mener med utsagnet sitt. Han er i alle fall stolt over å være i den stillingen han er, men det sier kanskje mer om fyrsten enn om dvergen.

Å være dverg, ja. Jeg antar at det refererer til både kropp(størrelse) og mentalitet/væremåte.

Ja, han får det til å høre ut som han er ansatt som dverg, at det er en profesjon. Og han er tilsynelatende stolt av å være dverg, men han tåler likevel ikke andre dverger.

Ja, han er virkelig en fyr med mange fasetter. Men jeg har fortsatt noen timer igjen med lydbok.