Sang for sekstiåtte forædere. Gaute Heivoll.
Gaute skrev "Før jeg brenner ned" i 2010. Ei lavmælt fortalt bok om en pyroman, sann historie, som har blitt filmatisert også. Jeg likte boka så godt at jeg ikke har sett filmen.
I denne boka vil Gaute ta i det faktum at i samme bygd ble svært mange NS-medlemmer. Spennende tema for meg som synes ordskiftet i mi levetid om krigen har vært svært svart/kvitt.
Gaute skriver godt og lavmælt i denne boka også. Fortellerstemma er allvitende, men vi følger mest og blir best kjent med Andreas. En gutt med musikalske evner, som i kraft av disse går litt rundt i kirka, bedehuset og hos andre private i bygda, og dermed er den røde tråden i boka. Ei bok som det tok litt tid før den ble interessant nok, men som jeg synes skuffa litt med tanke på formålet, som altså var å se litt på hvorfor så mange i denne lille bygda havnet på feil side. Det var mange navn å holde rede på, men uten at jeg ble godt nok kjent med skikkelsene bak navnene deres eventuelle tvil eller motiver for å bli med i NS. Dette ble for slakt og kjedelig, for mange naturskildringer der tvil og faenskap skulle fått større fokus.
