Det tok nokre år, men sanneleg kom eg over eit tilbod på denne siste boka i Viktoria Bergman-trilogien, så dermed kunne eg få lest slutten på denne historia. Ulempa var berre at det er så lenge sidan eg las bok nummer 1 og 2, så det tok litt tid før eg kom inn i historia igjen. Men det gjekk seg til nokonlunde brukbart likevel.
Eg hadde begrensa forventningar til denne boka (og det var nok derfor eg ikkje la meg meir i selen for å få tak i den), men den blei ei positiv overrasking. Sjølve historia er rimeleg beksvart, noko fargevalet på omslaga til denne serien hintar om. Det er få ting som er meir opprørande å lese om enn overgrep mot barn, og når det i tillegg verkar å vere satt i system så blir det ekstra ille. Undervegs i boka så er det til dels uklart kvar skiljet gjeng mellom røyndom og fantasi. Då kan det vere godt å halde fast ved at det som gjeng føre seg innanfor permane er fantasi alt saman, og satse på at verda på utsida av permane er hakket trivelegare.
Alt i alt ei grei avslutning på trilogien. Det er ikkje alt eg får til å henge saman, noko som kanskje skuldast det lange avbrekket mellom bok 2 og 3. Men for øvrige lesarar som måtte ha lest berre dei to første bøkene, eller kanskje berre den første, i serien og tykte dei/den var nokonlunde brukbar(e) så er meininga mi at det er bryet verdt å fullføre den.
Sist sett
