Bokelskere.no

Med fare for å ta helt feil, og uttale seg på idiotgrunnlag: Jeg så filmen, og jeg tenkte: Hvor mange klisjeer kan man stable oppå hverandre? Er det rekord? Er denne nesten lattervekkende mengden sjangerselvfølgeligheter selve årsaken til at denne boken har fått et sånt rykte?

Hmmm, er du litt misunnelig på suksessen som både bøkene og filmene har fått, tro?

Tore sine bøker og filmer har jo fått masse suksess de også, da. Ærlig talt ... :)

Ja, selvfølgelig! :)
- Jeg har flere av bøkene til Tore Renberg, og har også sett filmene.

Men Stieg Larssons bøker om Lisbeth Salander, - og deretter filmene om samme tema, ble jo virkelig helt formidable suksesser, - og at noen slakter både bøkene og filmene som elendige klisjefylte møkkaprodukter, må man vel også regne med, - men det forandrer likevel ikke på at veldig mange av oss ble meget begeistra og opptatt av dem.

Jeg tror kanskje at Lisbeth Salander kom i akkurat rett tid. Vi trengte muligens ei tøff jente som henne som heltinne, - ei som klarer å "ta rotta på" alle de samvittighetsløse og råbarka møkkamennene der ute?

Er det bare jeg som synes Salander er en dårlig karakter? Jeg klarer ikke å tro på henne, hun blir for drøy - som virkelig å understreke hvor vanskelig bakgrunn hun har. Var som om det var femti orkestere som kom inn for å formidle henne - og det tok drepen på min interesse. Hva med å understate litt i stedet?

Nei, du er ikke alene, Jenny. Hun var ikke troverdig for meg heller. Når helter/heltinner kommer inn i bøker og ordner opp, samtidig som de har en ekstrem bakgrunn, mister jeg fort tilliten.

Jeg er mest glad i mennesker og historier som jeg kan tro på.

Nei, jeg tror da det er flere her som ikke likte henne helt.
Det er helt klart at Lisbeth Salander er drøy; hun er jo uovervinnelig!
Det er vel det som er et av de viktige poengene i disse bøkene til Stieg Larsson.
Uansett hvor dårlig hun blir behandlet av dårlige og samvittighetsløse menn, så reiser hun seg, har sin egen hevnagenda og gjennomfører den.

Hvorfor er det ingen som reagerer slik som du gjør nå, på den temmelig usle måten enkelte menn behandler kvinner (både i virkeligheten og i bøker)?
Du syns helt sikkert ikke at det er ok at menn voldtar og mishandler oss jenter? Dette er jo noe som skjer hele tida, og det er også et tema som stadig går igjen i bøker, ofte både voldsomt, drastisk og sterkt (overdrevet?).

I denne boka får vel disse mennene som fortjent...?
Kanskje Lisbeth til og med kan være med på å hjelpe noen jenter til å reise seg mot sin overgriper, slik at mishandlingen får en slutt?

Jeg mener fortsatt at denne trilogien er godt skrevet, er spennende og har masse driv.

Det var jo deg jeg skulle svare, Norah men kom i skade for å svare Stians innlegg (øverst) som ble postet for 3 år siden. Det ble jo ikke helt relevant da. Men, men

Selvfølgelig synes jeg ikke det er greit at menn voldtar, det var da ikke det som var poenget mitt. Poenget mitt var at det går an å portrettere sterke og skadete kvinner uten at man skal ta det så langt ut? Jeg synes hun var en klisjé.

Ja, men det må du jo få lov til å synes!

Kanskje visse menn bør ta en figur som Lisbeth Salander til etterretning? De kan jo risikere at jentene/kvinnene de bruker vold mot og utøver sin makt på, en vakker dag finner ut at de virkelig skal ta igjen så det monner...

Hmmm. Boka er helt ok skrevet, den har en potensielt bra historie og en bra bihistorie. Det den IKKE har (etter min mening!) er puls og spenning. Vi får en hel masse informasjon om alt mulig, men det skjer.aldri.noe.som.helst.! Ikke før vi begynner å nærme oss kapittel 22 skjer det noe. Da er den helt greit spennende, men jeg må innrømme at jeg har lest bedre krimbøker og forstår ikke helt hvorfor denne er så hypet opp. Som det nevnes, den er full av klisjeer. Klisjeer kan være bra om de brukes riktig, men jeg synes ikke Larsson har fått det til. Jeg sitter igjen med en følelse som sier "wtf, mate? what's all the fuzz about?" Det liker jeg ikke å sitte igjen med når det er en bok som "alle" liker. Nå skal det sies at jeg har lest usunt mange krimbøker og kanskje forventer litt mer enn den vanlige mannen i gata, men at noen finner denne boka så spennende at de ikke klarer å legge den fra seg skjønner jeg bare ikke.

Men det skjønner jeg, og jeg har også lest usunt mange krimbøker i årenes løp. Jeg snublet over denne på vei til hytten en påske og hadde faktisk ikke hørt om den på forhånd, men både den og oppfølgerne kjentes utrolig friske og nye, og jeg synes han skriver utrolig godt samtidig som har klarer å skrive veldig detaljerte historier der tempo og puls holder seg. Jeg synes det er riktig synd at han ikke fikk skrevet alle de ti som var planlagt.

Veldig enig her! Tenker at etter hvert som Larssons bøker har blitt så godt likt, er det en del som gjør seg opp meninger om disse på forhånd, de ikke vil være enige ned resten av ”folket”. Man ønsker ikke å lese/like disse populære bøkene, men holde seg til de litt på siden, og siden man ikke var med å ”oppdage” disse fantastiske bøkene kan det være det samme. Det kan dere bare mene, tror andelen som liker bøkene er langt større. Akkurat denne boka har et gjennomsnittsterningskast på 5,13 av totalt 854 terningskast.

Der er jeg helt enig. Jeg er en av dem som gjerne er skeptisk til det "alle" leser, og tenker at det skal f ikke jeg gjøre. Men så har det seg slik at jeg er norsklærer på vgs, og denne serien er en gjenganger til særemnet. Derfor skulle jeg gi den en sjanse, og likte den veldig godt. Det ER krim, og krimsjangeren har sine oppskrifter som det er få forunt å gjøre mye med. Heller ikke Nesbø finner opp kruttet i sine bøker, der er det også gjentakelser og klisjeer. Om man ikke liker krim, bør man kanskje heller ikke lese det?? Jeg personlig liker ikke biografier, og leser derfor ikke Willochs biografi. Jeg liker imidlertid krim, og har gitt denne en sekser - nettopp på grunn av all informasjonen. Hvis Larsson kun hadde informert oss om det som førte rett til løsninga, da hadde vi ikke hatt ei bok, men et notat.