Vest i havet er en samling noveller og fortellinger fra Færøyene av William Heinesen (1900 – 91), utgitt i 1974. Fortellingene virker bygd på reelle hendelser og gamle sagn – frodig utarbeidet. De er hentet fra samlinger utgitt i 1960, 1967, 1970 og 1973, valgt ut og oversatt av Ivar Eskeland.
«William Heinesen er færøying. Alle hans store romanar er rotfeste i færøysk jord – og dei aller fleste av novellene og minnebileta med. Dette jordiske fundament for ein diktar av Heinesens format kunne synast lite; snautt nok synleg på verdenskartet. Ein ståplass på jorda! Det har greid seg framifrå til sitt føremål.
(…)
Det står ingen stad skrive, det finst inga åndslov som seier at ein diktar må ha eit folkehav å ause or. For Heinesen – og mange med han – har det halde godt med Tórshavn!»
Fra Eskelands forord
Heinesen skriver selv om sitt hjemsted: «Her (i Tórshavn) var stutt sagt alt, her var navlen i verda og historia, fortid og framtid, liv og død.» (side 148). Nettopp det som gjør disse fortellingene så mesterlige er at Heinesen evner løfte de tilsynelatende små, hverdagslige hendelsene opp til noe allmenngyldig, noe vi kan kjenne oss igjen i hvor vi enn kommer fra. Dette er en forfatter som besitter stor menneskekunnskap og en underfundig humor.
Heinesen forteller så det er en fryd! Om mennesker, gårdsdrift, fiske, skolegang og overtro. Om vær og vind og kjærlighet og bygdesnakk – ja, livet. Han legger ikke fingrene imellom; en kar er «staurdrukken», en annen «plakat full» og et barn er «ein av desse skammeleg forkomne lusute og skrufuløse drankarungene». Og sannelig dukker ikke flere personer fra De fortapte spillemenn opp! Jeg drar i farten kjensel på sparekassebestyrer Ankersen, jordmor fru Nillegård, smeden Janniksen og Ole Brandy.
Forfatteren er på «de små» i samfunnets side. Han omtaler sine personer med respekt og varme og en mild og godlynt ironi. Og han gir spark til øvrigheten: «Hadde Kristen Hosehaldar levt i våre dagar, hadde han visseleg fått syndeforlating gjennom omvending og kunne ende sine dagar som ein akta og velvørd mann, særlig då om han hadde slege seg på kommunalpolitikk, som folk av hans slag ofte gjer.» (side 79).
Språket er rikt og bildeskapende. Ett eksempel:
«Eit lite led førte inn til den gamle kyrkjegarden, der gravtuvene var radt overvaksne med gras og ukrut; berre her og kvar stakk det opp ein hallande kross or det bårande villgraset, som masta på eit fortapt vrak på gløymslehavet.» (side 44).
Eskelands oversettelse er krevende med mange (unødvendig?) vanskelige ord. Jeg liker å lese nynorsk, men her måtte jeg i partier konsentrere meg så mye om teksten at det nesten gikk utover opplevelsen.
I alle fortellingene, bortsett fra de to nest siste, er vi på Færøyene. Dette tematiske bruddet virker forstyrrende. Vi blir plutselig rykket ut av det universet vi har levd oss inn i. I den siste fortellingen, den fine «Våt heimstad» er tilbake i øyriket igjen. Jeg skjønner ikke hvordan Eskeland har tenkt her. Har helheten måttet vike fordi han absolutt ville ha med de to?
Boken er illustrert med fine svart-hvitt fotografier fra Færøyene og Heinesens egne, herlige portretter av landsmenn og -kvinner. Jeg er begeistret for illustrasjonene, men ikke udelt begeistret for måten de er brukt på. Illustrasjonene virker til dels malplasserte, dels blir inntrykket noe rotete.
Det negative trekker ned helhetsinntrykket. Jeg velger likevel å gi Heinesens færøyske fortellinger terningkast 6. La dem få tid og nyt dem langsomt!
Viser 10 svar.
Takk skal du ha for dette tipset! Jeg skal til Færøyene i sommer og er i gang med den, men jeg må nok innrømme at jeg tidvis sliter med å forstå den arkaiske nynorsken, - den blir et hinder for leseopplevelsen.
Så heldig du er! Også jeg SKAL til Færøyene, men når er fortsatt et åpent spørsmål.
Jeg regner med at du har lest Heinesens De fortapte spillemenn og Barbara av Jørgen-Franz Jacobsen. Anbefaler begge varmt! Disse to forfatterne har vekket min interesse for øygruppen vest i havet.
God reise, når den tid kommer!
Takk skal du ha! Og jeg har nok lest dem begge, - har til og med Barbara på dvd og har hatt et gjensyn med den for å forberede meg :-) Ellers tenkte jeg at jeg sikkert kan kjøpte Heinesen på originalspråket (dansk) der borte, - jeg vil sikkert ha vel så stor glede av det som av denne oversettelsen ;-)
Ja visst, det var vel du som tipset om Barbara på dvd! En meget god film (beklager forglemmelsen :-))!
Ivar Eskelands kåserier var en fryd, det kan dessverre ikke sies om hans oversettelser (i hvert fall ikke denne). Lurt å kjøpe Vest i havet på dansk. Hører gjerne hva du synes om den utgaven.
Imponerende at du husker at jeg anbefalte Barbara for lenge siden! :-) Ellers vil jeg nok ikke få kjøpt akkurat "Vest i havet" på Færøyene, for den inneholder vel Eskelands utvalgte Heinesenfortellinger, men jeg skal i hvert fall kjøpe med meg én av novellesamlingene hans.
Forøvrig har jeg akkurat kjøpt en bok til med akkurat samme tittel, - også det etter omtale her inne. Den er skrevet av Jon Leirfall og er vel mer enn gjennomgang av historien til de forskjellige øygruppene i vesterhavet, - hvis jeg har forstått det rett, jeg har ikke lest den ennå, men er veldig interessert i temaet. Jeg var forresten på Orknøyene i sommer, og da kjøpte jeg med meg en novellesamling av deres store forfatter, George Mackay Brown, som kan anbefales på det sterkeste!
Jeg er (dessverre) enig i at Eskeland som oversetter er en prøvelse - jeg har gjort det til en policy å styre unna hans oversettelser av Halldór Kiljan Laxness. Men Heinesen er bra! Og disse som du anbefaler her, har jeg ikke lest - men det bør jeg åpenbart gjøre noe med.
Absolutt! "De fortapte spillemenn" leste jeg i en nydelig oversettelse av Inger Hagerup; en bok men en humor jeg tror du vil falle for.
Jeg har kun lest den og "Vest i havet" av Heinesen. Har du flere anbefalinger av samme forfatter?
Jeg har bare lest De fortapte spillemenn (oversatt av Inger Hagerup, ja nettopp) og "Mor Syvstjerne". Og så har jeg funnet ytterligere tre bøker, på dansk - men dem har jeg altså ikke lest ennå. Bare sikret meg dem for en billig penge. ;) For det jeg har lest, har gitt mersmak!!!
Og apropos Færøyene så likte jeg veldig godt norske Johan Harstads roman fra Færøyene: Buzz Aldrin, hvor ble du av i alt mylderet?
Da ble det sannelig enda et par bøker i ønskelisten (som fungerer mer som en huskeliste enn reell ønskeliste)!
Det er sånn min ønskeliste brukes også. ;)