Om et drøyt døgn er januar 2018 historie, og årets korteste måned begynner. For mitt vedkommede har januar medført lesing av 7 bøker. Fire skjønnlitterære bøker og tre fagbøker. Blant disse har jeg kåret Kjell Westøs "Den svovelgule himmelen" som den beste leseopplevelsen i januar - både pga handling og språkføring.
Hvordan har årets første lesemåned vært for deg ?
Viser 18 svar.
Leseåret har startet veldig bra for min del også. Ble totalt 5 bøker i januar, og 3 av av dem fikk en 5'er på terningen. Den første femmeren gikk til den eminente historiefortelleren, Roald Dahl, for hans andre selvbiografi På egne vinger. Jeg lyttet til lydboka her, og likte oppleseren veldig godt (Ola B Johannessen). Den andre femmeren gikk til Den Afrikanske farm av Karen Blixen, som hadde så gode beskrivelser av landskapet og luktene at jeg selv følte jeg var tilstede i Afrika.
Siste var nok den som overrasket meg mest, da jeg ikke visste så mye om boka på forhånd. Liten bok med stor kraft, nemlig Passing av Nella Larsen. Glad jeg kjøpte hele hennes forfatterskap på tilbud på kindle før jul, gleder meg nå til hennes andre roman Quicksand og noveller.
Så rart. Jeg har aldri vært på Bokelskere.no før, og det første jeg ser er omtale av boken som ligger på bordet mitt og venter på meg. Er spent på om den er like god som "Svik1938" av samme forfatter; Kjell Westø. Jeg kjenner ikke forfatterskapet hans fra før, men har akkurat begynt nå. Det er sjelden jeg blir så imponert over språk, innhold og refleksjonsdybde. En helt utrolig god leseropplevelse som jeg anbefaler på det varmeste.
"Den svovelgule himmelen" var min første bok av Kjell Westø, og jeg likte umidelbart det jeg leste. Ut fra dine erfaringer med "Svik 1938", tror jeg absolutt du kommer til å like "Den svovelgule himmelen" også. Og siden jeg akkurat nå tilfeldigvis befinner meg på biblioteket, kommer jeg til å låne "Svik 1938" ;-)
Jeg var faktisk inne på tanken om å lage en post som denne. Har selv lest 15 bøker i Januar, en mer en samme måned i fjor (merker av hvor mange jeg leser hver måned). Ingen romaner så langt, men det er normalt for meg.
7 av bøkene er for 2018 års leseutfordring:
Skal komme meg gjennom så mange som mulig tidlig på året, av 30 bøker i 'leser' hylla er 13 av dem Leseutfordringsbøker. Siden det er 50 punkter i år skulle det gå med en bok i uka, men har med å finne så mye annet spennende, derfor skal jeg lese mest mulig i første halvdel av året. Var menig at jeg skulle vente med å spikre punkter, men har 33 klare allerede hvorav jeg har lest 7.
5 bøker ble det på meg. Bøker skrevet på 1920, 1930, 1940, 1950 og 1980-tallet. Handlingene tok meg med til London, Paris, Rivieraen og Cuba.
Den beste boka jeg leste i januar var helt klart The Razor's Edge av W. Somerset Maugham.
Jeg synes også leseåret har startet bra, selv om jeg ser at jeg har rukket med langt mindre lesing enn mange av dere andre.
5 bøker har det blitt for min del, 3 av disse står til terningkast 5, så det har vært mye bra.
Den absolutt beste leseopplevelsen fikk jeg med Ian McEwan og Barneloven. Den var kjempebra, synes jeg, og jeg likte McEwans skrivestil.
Januar har vært en innholdsrik og variert reise i bøkenes verden.
Jeg har vært 2 ganger i Afrika, med Deon Meyer "13 timer" og Wilbur Smith "Ørkengud" Mitt første bekjentskap med disse to, men ikke det siste.
Jeg har vært i Venezia hvor pest og bybrann har herjet "En bønn for Venezia av Marina Fiorato". En bok som var mørkere og mere spennende enn den vakre kvinnen i grønn kjole på forsiden skulle tilsi.
Jeg har sett galskapen råde i et gammelt dystert herskapshus i London "Tretten trinn ned" av Ruth Rendell, på en øy i den svenske skjærgården "Sekten på Tåkøy" av Mariette Lindstein (denne var grusom spennende og kan anbefales) og i New York "En hund begravet" av A.J. Rich.
Jeg har lidd meg gjennom "Hundre års ensomhet" - (der var månedens klassiker i boks).
Lest om "magi" med Septimus Heap, "Hemmeligheten" til Frode Eie Larsen, lett etter "100 umistelige ting" Lucy Dillon, og sett hvor mye 2 sekunder for mye kan bety for en gutt på 11 år. "Perfekt" av Rachel Joyce.
Kva er det med Fiorato og kjoler på bokomslaga? Eg har lest berre ei bok av henne, den valde eg nettopp på grunn av det overdrive feminine omslaget, for å teste fordomane mine mot bøker med slilke bokomslag. Den var såpass OK at eg burde tenke på å lese ei eller to til av same forfattar. Har tenkt på Glassblåseren fra Murano, men kanskje eg burde tenke på En bønn for Venezia i staden for? Den sistnemnde har i alle fall fått høgare gjennomsnitt av terningkast.
Men no har eg prata meg vekk. Det eg egentlig skulle spørje deg om, var det du skreiv om Hundre års ensomhet. Når du leid deg igjennom den, var det fordi historia var tragisk, eller var det fordi boka var kjedelig?
Når det gjelder den grønne kjolen, får vi en logisk forklaring på den i løpet av boken :-). Selv om jeg er litt redd for at forfatteren skremmer bort en del lesere ved valget av omslag.
Nei da :-) Jeg likte den boka. Brukte lang tid på den, og koste meg. Men, tror det faktisk er en bok jeg bør lese en gang til. Merker at den sitter i meg, nå en stund etter jeg leste den og at terningkastet bør oppjusteres. Det med å lide meg igjennom, var heller et dumt forsøk på å være morsom på vegne av bokens tittel. Ja den var jo tragisk med tanke på alt det som hendte, men det er jo det som gjør boken så spesiell.
Jeg har kommet godt i gang med lesing, både på koselesing og pensumlesing. Det siste skyldes at jeg skal ta en videreutdanning, men det logges ikke her selv om det er ikke uanselig mengde artikler og bøker som skal konsumeres. Dette er min skjønnlitterære lekegrind, og jeg synes jeg har kommet godt i gang med fem skjønnlitterære verker. Jeg har, for første gang på lenge, lest en diktsamling. Løveids Vandreutstillinger var en stor leseopplevelse, nærmest en helhetlig kunstopplevelse. Ellers har jeg lest to av bøkene i Aschehougs Sidespor-serie. Veldig forskjellige bøker, men et veldig spennende konsept der forlaget oversetter bøker som er litt utenfor hovedsporet. Og i de litterære bakgatene er det mye gull å finne. Jeg håper at jeg har tid og overskudd til å rusle rundt i litterære bakgater, selv om jeg skal fokusere på den akademiske hovedveien jeg har lagt ut på.
Har hatt en fin lesemåned i januar. Lyst til å fremheve Tobakkshandleren av Robert Seethaler, en stille og fin bok som har blitt med meg lenge. Natascha Kampuschs 3096 dager gjorde også sterkt inntrykk, helt utrolig hva den jenta har vært igjennom. Boka som fikk meg til å le høyt flere ganger er Broren til Hugo av Per Knutsen. Lite visste jeg at den skulle være morsom, en gledelig overraskelse. Koser meg med felleslesingen av Vargskinnet Guds barmhjertighet av Kerstin Ekman, og den tar jeg med meg inn i februar. Ser frem til mange fine leseopplevelser neste måned også :)
2018 har startet fantastisk for mitt vedkommende. 13 bøker har jeg lest i januar. En fjerdedel nesten av hva jeg fikk lest i fjoråret. Veldig blanda, fiksjon, krim, nyere, eldre skjønnlitteratur, norsk, svensk, engelsk, amerikansk, russisk. Skal jeg trekke frem en eller to, så blir det «Fire and Fury» om Donald Trump, legger forresten merke til at få tittelerer han med President Trump, enten det er i bøker eller media, kanskje en grunn til det. Den andre er Åsne Seierstads «To søstre», en historie som rommer så utrolig mye til ettertanke.
7 bøker har det blitt her også. Mest krim, bl.a Jussi Adler-Olsen som jeg ikke har lest noe av tidligere. Likte best Fasandreperne.Ellers så har jeg lest de to første av Clifton-krøniken, men det fenger ikke helt. Tror ikke jeg kommer til å fullføre dette "verket".
Berre 11 månadar til nyttår, hurra!
Leseåret har starta bra for min del. Eg har ein del uleste fleirbinds-verk i bokhylla, eit av tiltaka mine i år er å kome igjennom rundt halvparten av desse. Og som flying start har eg gjort unna Knut Faldbakken sin Uår 1 og 2 samt Martin Andersen Nexø sin Pelle Erobreren 1 og 2. I tillegg har eg lest Alf Jacobsen sin Djevelens kobber.
Uår var langt betre enn eg hadde forestilt meg på førehand. Pelle Erobreren starta fantastisk, men i siste halvleiken ebba den ut i eit slags halvplatt ideologisk kampskrift.
I tillegg så er eg i gang med, men rekk truleg ikkje å fullføre før månadsskiftet, to andre papirbøker og ei lydbok. Desse får eg heller telje med i februar.
Sanneleg blei eg ikkje ferdig med De siste vitnene av Svetlana Aleksijevitsj nokre få minutt før midnatt den 31. Då blei det 6 bøker i januar, då, og 2038 leste sider. Langt meir enn i ein normal-månad for mitt vedkomande.
Denne lesemåned har vært helt greit. Har fått høre noen lydbøker og lest noen papirbøker og en e-book. Jeg er veldig fornøyd med dette og fikk endelig lest Cat Eye Margaret Atwood som jeg hadde slitt en stund med å fullføre en god bok, men tung og litt å fordøye. Ellers fikk jeg lest klassikeren Kristin Lavarnsdatter, så gøy å fått starte leseåret med klassiker og fullføre bøker. Spent på hva neste måned kan by :)
Sju bøker er godt gjort :)