En og samme historie kan endre seg alt etter hvem som forteller den, hvem som har opplevd den. Det er vel egentlig det denne boka handler om. Den er skrevet for å gidet som etter denne forfatterens mening er den eneste riktige versjonen av forholdene innenfor en familie og den riktige forståelsen av de to som var foreldrene i denne familien. Helga Hjort (i boka Nina) som er lillesøsteren til den langt mer kjente Vigdis Hjort har skrevet sitt svar på storesøsterens svartmaling av den samme familien, en familie som Vigdis for lengst hadde meldt seg ut av, som hun i årevis ikke hadde hatt noe å gjøre med.
Det er kunngjøringen av et arveoppgjør som setter handlingen i gang. Familien har bortimot et halvt århundre eid en hytte på idylliske Toftesø (Hvaler?), en hytte som i årenes løp har blitt til to hytter. Nå som begge foreldrene, Willy og Liv, har kommet i åttiårsalderen, vil de overdra disse to hyttene, ikke til alle de fire barna, men én hytte til hver av de to yngste døtrene. De to andre, sønnen Even og datteren Vera (egentlig Vigdis) vil likevel bli rikelig kompensert npr familiehuset inne i byen blir solgt og de får fortjeneste av det. Det er Even som reagerer på denne fordelingen. Han får med seg Vera i protesten, til tross for at hun egentlig ikke bryr seg om penger. Even selv spiller en perifer rolle i boka til Helga Hjort. Det er søsteren Vera hun retter all anklage mot. Vera er en person hun aldri har forstått (hvordan hun i sin tid brøt opp et greit ekteskap for å legge seg etter en litteraturprofessor som attpå til selv var gift).
Midt oppe i alt dette skjer det nye ting i familien. Willy faller i trappen, brekker nakken og dør etter noen dager. Vera selv viser seg ikke, kommuniserer bare knapt med moren og søstrene. Da boka til Vera skal komme ut, rømmer de to yngre søstrene og moren ut av landet. De tilbringer en uke i Budapest, og her slår det for alvor Nina hvor skrøpelig og preget moren som tidligere var en så stolt kvinne, nå var blitt. Nina føler at den eneste måten å svare på Veras bok, er å selv skrive og utgi en. Hun melder seg på skrivekurs, og straks etter er hun i gang med å fortelle om sitt eget forhold til de gode og omsorgsfulle foreldrene og til sin litt eldre søster (Ingvild) som kanskje er den som er den som til syvende og sist fikk gjennomgå mest i Veras bok fordi hun var den som hele tida hadde gjort sitt for å skape forsoning.
For mange år tilbake anklaget Vera sin egen far for å ha begått overgrep mot henne i en periode over to år den gang da hun var liten. Hele denne opplevelsen hadde hun fullstendig fortrengt, men etter å ha vært i behandling hos en terapeut hadde den kommet fram i bevisstheten igjen. I følge Vera hadde moren hele tiden visst om dette, men som den ytterst borgerlige fruen hun var, gjorde hun sitt for å kaste et slør over det hele. For å distrahere Vera og få henne til å glemme, lot hun datteren få ballettimer og annet som de to senere søstrene hadde måttet unnvære. Boka til Helga bærer preg av at det må ha vært vanskelig for de to yngste å vokse opp i skyggen av sin så begavede søster. Nina (eg. Helga forteller om da storesøsteren hadde stjålet dagboken hennes og framførte alle småpikehemmelighetene på dramatisk vis til stor begeistring for de andre elevene på skolen.
Nå har Vera kunngjort at hun er i ferd med å skrive en roman om familien sin. Det går rykter om innholdet og intensiteten i denne nye romanen. Nina henvender seg forgjeves til forlagsredaktøren for å få henne til å stoppe dette. Dette er nå tiden for rystende familieavsløringer hos også andre forfattere, bl.a. Knausgård. Nina som selv er jurist, grunner over ytringsfriheten som til tider kan gå for langt etter hennes mening. En kunstner er uangripelig, ser det ut til. Når et verk får status som høyverdig kunst, står det over alle regler om alminnelig sømmelighet. Veras verker er noe stort i litterær sammenheng. De analyseres på kryss og tvers, diskuteres på seminarer og i litterære tidsskrifter og personene der får status som noe annet enn levende, jordiske mennesker.
Det er vel utenfor enhver tvil at Vigdis Hjorts bok har større litterære kvaliteter enn denne. Så hvorfor lese ”Fri vilje”? Hvem av søstrene som har mest rett, er meg helt uvedkommende. Hvorfor snoke slik i andres privatliv? Hvor legge familielivet slik åpent for allmenn beskuelse? Men ett problem som Helga Hjort reiser, er høyst relevant: Er det riktig i kunstens og ytringsfrihetens navn å påføre levende mennesker dyp smerte når det samtidig utgis som fiksjon?
