For et makkverk! Läckberg skriver platt, forutsigbart og teksten er smekkfull med klisjeer. Jeg irriterte meg grønn over Mellberg, snakk om en karikert og endimensjonal person. Hvor realistisk er det at han fortsatt er politisjef etter alle de dumhetene han gang etter gang begår. Altså, hvor dum går det an å være! Det fantes ikke noe spenning i denne boka, utenom den thrilleren politiet selv skaper ved å gjøre tusenvis av feil og ødelegge for seg selv. For ikke å snakke om 650 sider!!! Boka kunne godt ha vært kortet ned med i hvert fall 200 sider. Läckberg prøver å gape over altfor mange forskjellige temaer på samme tid. Resultatet blir et eneste stort rot. Flott at hun er samfunnsengasjert, for all del, men dette ble i overkant.
Som regel blir gåtene i boka oppklart ved at en av hovedpersonene har på følelsen at det er et eller annet som ikke stemmer. De kan bare ikke sette fingeren på det. Jo der, der kom de på det! Det er så urealistisk. Tenk at hun blir beskrevet som en krimdronning. Agatha Christie er en krimdronning. Läckberg har så uendelig mye å gå på innen hun kan være i nærheten av å være verdig en sånn tittel. Sir Arthur Conan Doyle, se der har man noen som kan skrive et ordentlig stykke mysterie.
Samma gamle oppskriften for tiende gang på rad. Hvorfor forandre en oppskrift som håver inn cash og suksess. Bare at den parallellhistorien hun nå hadde gang i var fullstendig malplassert og hadde nesten null niks og nada med fortellingen å gjøre. Trivialiteter, intetsigende tanker, og betraktninger, tynnslitte karakterer, jeg har faktisk ikke noe positivt å si om denne leseropplevelsen. Tiden jeg brukte på denne boka er tid jeg aldri kommer til å få igjen. Og jeg har intet ønske om noen gang å lese en av hennes bøker igjen.
Sist sett
