Hørte denne på lydbok, og til tross for en dyktig oppleser gav jeg opp etter å ha hørt litt over tre timer (total spilletid er tretten...). Vanligvis når jeg avbryter en lydbok så skjer det relativt tidlig i prosessen og da enten fordi jeg ikke er i humør til den aktuelle boka, eller fordi lesestilen til oppleseren ikke faller i smak. Her syntes jeg historien begynte bra med å veksle mellom nåtid og fortid, og mellom de ulike karakterene. I nåtid følger vi hovedsakelig familiens eldste datter som nå er voksen og har egen familie. Sammen med datteren sin drar hun hjem til barndomshjemmet for å rydde ut av huset nå som mora er død. I nåtid får vi også se noen av den døde moras mail som hun bar sendt til en mann hun visstnok skal ha falt for via nettet. I fortid får vi innblikk i oppveksten i dette huset, en oppvekst preget av en "samle-manisk" mor og fire unger som blir påvirket av hennes ...tja...skal vi kalle det eksentrisitet?
Alt dette lovet godt, syntes jeg, meeeen så gikk det etterhvert vanvittig tregt. Masse masse ord, mye frem og tilbake, uten at det fører noe sted eller blir til betydelig handling. Mistet rett og slett tålmodigheten. Tror denne historien kunne blitt riktig så bra om boka var strengere redigert (=betydelig kortet ned, samt noe ryddigere oppsett med tanke på vekslingen mellom nåtid og fortid)
Sist sett
