Dette r en filosofisk øvelse i hvordan man kognitivt reagerer hvis man lever i en stat hvor Orwell sine ismer er levereglene. I Abistan leves det etter reglene; krig er fred, frihet er slaveri og uvitenhet er styrke. Og dette er totalt, satt i et system slik at folk ikke vet om de er ufrie eller om det finnes noe annet enn det livet de lever her og nå. Og selvfølgelig er det i en slik kultur naturlig å angi alle som ikke følger normen i samfunnet. Folk føler de gjør en kjempegod jobb hvis de klarer å avsløre noen. Og det sivile brorskap som består av vanlige folk er gjerne de som er med på stadion og er med på drapene.
En bok uten håp, slik bøker uten håp helt på slutten lanserer et lite håp allikevel.
Sist sett
