Bokelskere.no

Hvis det da er funnet noen etikk-filosofer som knytter 'velsignelse'
til 'moralsk nedrustning'...
du finner kanskje et eksempel på Jacobsens velsignelser for
sådan anledning?
(jeg er likegjerne velsignet fri for sur svie ;-)

Eksempel:
For en Guds mann som Dem skulle det ikke være så vanskelig å fatte. Liksom De sikkert har lagt merke til at veien til saliggjørelsen går gjennom synden, således går veien til visdommen gjennom dåraktigheten.

Men sitatet kan gi unge lesere inntrykk av at "der ble presten satt
på plass med fyndord av sin egen lære" ..

enda tankeretningen hører til et annet pensum enn det kgl.aut.
evangelisk-lutherske:
Snarere noe av det mer ekstreme i jødisk kabbalah-retning.

Paulus kjente til den åndsretningen, og svarer i Romerbrevet:
"Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større?
Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles
leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt
til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? (Rom. kap 6)

og i 1.Kor 6 refser han et typisk kabbalah-slogan, kontant:
"Maten er til for magen, og magen for maten? Ja, men Gud skal gjøre
slutt på dem begge! Legemet er ikke til for hor; det er for Herren...

Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer?
Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer?
Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, blir
ett legeme med henne?"
(her touches en noe dyperegående lære om hva ekteskapet rommer..)

så den kgl. tjenestehyrde skulle ikke ha manglet svar på utfordring
om han hadde lest lektiene sine ordentlig..
dog, færøingene var nok ikke trente haugianere så de kunne
korrigere en embetsprest i fart.

I vår tid har en fort tilbakelagt 'videregående' uten å se særlig
mye videregående lære..

Hva dette har med Jørgen-Frantz Jacobsens "velsignelser" å gjøre, går meg dessverre hus forbi.

Hva skjer i det sitatet ditt?
Sitatet ser ut som en belæring og/eller utfordring rettet
til presten, stemmer det?

Var presten deretter ferdig målbundet og "satt på plass"?

Hva svarte han, klarte han å gi kyndig og vennlig veiledning ifølge
det læregrunnlaget han var embetslig forvalter av?

Eller tok han til sin høye embetsverdige kjepphest og avviste
interpellanten som bare trassig og freidig, uten å gi saklig svar?

Jacobsen lar vel ikke leseren bare sitte og lure på
hvordan det gikk med opptrinnet?