Bokelskere.no

Føler du deg maktesløs og forulempet fordi privatlivet til deg og familien din blir brettet ut og pakket inn som skjønnlitteratur og påberopt kunstnerisk frihet - kan du alltids svare med samme mynt. Det er det eneste middelet du faktisk har for å få frem din versjon av hendelsene.
Kudos til Helga Hjorth!

§100. "Frimodige ytringer

må ingenlunde, uansett emne eller gjenstand, fremføres i offentlighet
dersom det er tenkelig at noen person, i eller utenfor Riket,

kan føøle sig selv, menings- eller trosfeller, eller slekt og bekjente, truffet,

upassende karakterisert eller karikert, eller belastet i sin private trygghets-
fornemmelse, sin sosiale popularitetsopplevelse,
sin medianoterte tommel-opp-status
eller andre følelser og fornemmelser den hypotetisk fornærmede tenkelig måtte
kunne føøle som viktige." (se §100)

/

Er dette Grunnlovsrevisjonen du føler må straks gjennomtrumpfes og trompeteres?

I så fall har du på samme stående fot allerede forbrutt deg mot dette ny-nye,
rå-propagandistiske og logisk umulige
uretts- og gatedomstolsprinsippet,

idet du frimodig har ytret kritikk - mot hva det nå skal være Vigdis har hjorth..

i så fall er du også straks skyldig i krenkelse av hypotetiske føølelser som
jeg partout straks må antas å kunne føle viktige og høystpersonlig mine...

dermed straffskyldig etter ny-føleri lover mot diskriminering, selv hypotetisk
følerikrenkelse skal kunne straffes, uten at den isåfall-skyldiges faktiske
intensjon spiller rolle - eller at noen faktisk Fornærmede trenger påvises.
Den realistiske forstand avgikk ved døden i går aftes, her hersker dårekiste-
etaten ...

..nå tipper jeg Du har langt bedre faktisk vett, men i skisserte såfall
kunne du vært i skjebnediger samstemmighet med en stadig pågående,
ilter og hjerneløs agenda som lovreviderer febrilsk,
uten at det berørte 'folket' trenger konsulteres.
Sier og skriver: Dagsaktuell planpolitisk list, man merkt die Absicht..

Selv Mao hadde aldri flottere diktator-modererte gate-domsinstanser for offenlig
'selv'kritikk. (tok bevegelsen noen selvkritikk selv ?? noengang?)

§ 135a: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en
diskriminerende eller hatefull ytring, straffes ...
/

Kommunisert ytring som kan tenkes å 'gå ut over noen'(s følelser), det er 'hatefull
handling' (1), frimodig ytring skal likestilles med vold -- ifølge folk som
lovvernede riksmeningsmann og hobbydommer Fugelli. Grunnlovens oppr. § 100
er nå svada-overgrodd, og snart reversert i nytolket praksis.
Har jeg krenket noen gjennom å peke på pinlige fakta, gjengi samtidshistorie ?

Lokalt norskisk er fnomenet ikke; på EU-plan hales det i land (i land etter land)
nylover som skal beskytte politikere, offentlige etater og embeter mot Frimodige
ytringer i største almenhet -- med drakonisk straffutmåling mot folk og menigmenn.

Fremskrittsrike karrierepolitikere er ikke så begeistret for oss ukyndige og våre
ytringer, kan det ha skjedd mye siden Holbergs tragiske Kannestøper-komedie ?

En korollar lovendring som snarest ventes, vil slå fast at

"Forfatter, kulturperson eller ultkuruke må stedse vokte sitt syndige skinn for
å stille sin livserfaring, observasjoner og notater tilgjengelig for Almuen
eller holde offentlig fremsyning av sådan, til offentlig Insubordination
viglende fremstilling eller billedliggjørelse, der krenker den krakksementalt
innsatte Rettelig-politiiske korru/// korreksjonsprosess hvis Tid er Nu,
da det blåser Nordenvind og kalifatiske ørkenstormer fra alle parabolsk-diabolske
Himmelretninger på een og samme Gang, verdensfrelse må håndføres av Vi tidsrettelige
som forstååe Sådant, item gives her kun Een Chance i Skjæbnemagtens beskjærelse.

Hvo som ikke dedikeret ivrig befordrer denne Innsekt, forbliver criminelt at Innebures."

PS også symboler kan være flasblemmiske, hvis Vi synes det.

Termen 'du' utgjør frivariabel formell personparameter i denne tekst.

Eg ser frå VG sitt oppslag at ein kommentator i Aftenposten har uttalt at

"det er første gang i norsk litteraturhistorie at det skrives en roman som et forsvar mot en annen, skrevet av en levende modell fra denne andre romanen."

Stemmer dette? Kva med Shah Muhammad Rais sitt motsvar til Åsne Seierstad sin Bokhandleren i Kabul? Eller er Seierstad sin bok for mykje dokumentar og for lite roman i denne samanhengen? Finnest det andre, betre døme på at noko slikt har skjedd før?

"Hevnroman" som motsvar er ikke av ny dato.

Nå har jeg ikke lest Shah Muhammad Rais sitt motsvar til Seierstad, men jeg tror at Bokandleren i Kabul havner i kategorien dokumentar. Kommer i farten ikke på flere skjønnlitterære bøker som har blitt møtt med motsvar. Men ifølge Jan Kjærstad er et motsvar i romans form en gavepakke til leserne.