Det har vært fascinerende å lese Sigrid Undsets barndomsminner. Hun var utstyrt med en fabelaktig hukommelse og sugde opp i seg og bevarte alle barndommens sanseinntrykk og opplevelser. Og disse har hun klart å formidle videre, ikke bare i denne boken, men jeg kjenner også igjen elementer i de skjønnlitterære verkene, - det er ingen som kan skildre et norsk sommerlandskap gjennom et barns øyne slik som Sigrid Undset!
Men boken har ikke verdi bare som en skildring av hendelsene i Undsets barndom og hennes opplevelse av dem, den gir oss også så mye verdifull kulturhistorisk kunnskap, - og den slags er jeg veldig svak for! Her får man skildret forskjellige strøk i det gamle Kristiania (Oslo), både hvordan disse så ut den gang og det mer sosiologiske bildet av hvem som bodde hvor, hvordan det så ut i hjemmene, kvinnenes stilling og barnas lek. Det siste ikke minst, og det er morsomt å oppdage at disse pene og pyntelige småpikene lekte ganske fritt, skitnet til de upraktiske kjolene sine, var ulydige og ikke alltid like snille!
Sist sett
