Bokelskere.no

Jeg har dessverre ingen barn i aldersgruppen 4-8 år å teste interessen for boken Da Jørgen ble spist og en annen historie på. Den andre historien er Mats Manet blir rakettpilot. En bok av John Fardell som Peter Kihlman, innehaver av bloggen Pappahjerte, har gjendiktet på norsk og er utgitt på Figenschou forlag i 2017.

Men selv om jeg ikke har barn i aldersgruppen som boken til John Fardell er tiltenkt, leste jeg mange barnebøker for datteren min og var selv en ivrig bokleser som barn. Derfor vet jeg at spennende bøker er bøker barn leser og vil bli lest for om og om igjen. «E gang til», sa datteren min da vi leste for henne før hun kunne snakke rent. Det tror jeg at hun også ville sagt om denne boken.

Den første historien handler om Jørgen og storesøster Sara som er ute i skogen. Der møter de et monster, en Glefser som glefser i seg Jørgen. Sara holder hodet kaldt, hun vet at Glefsere vanligvis svelger maten hel, og derfor kan hun få Jørgen ut igjen. Hun følger etter Glefseren. Men før hun får gjort noe blir Glefseren slukt av et større monster, en Glefsenapper... Om noen skulle være i tvil; historien om Jørgen, Sara og monstrene har en lykkelig slutt.

Da Jørgen ble spist og en annen har akkurat nok tekst til å fortelle historiene. Store, fargerike og beskrivende tegninger setter fantasien i gang. Utgaven jeg har lest er et leseeksemplar jeg har fått av Figenscou forlag.

Angående barn og spennende bøker: Tove Jansson som jeg har hatt mange innlegg om på bloggen og skrev mange bøker for barn, er sitert slik i biografien om tema:

«Tove har sagt at det å innramme glede og frykt er veien til ting som de voksne lett glemmer, som kontakten med de enkle tingene, følelsen av trygghet, skrekken som finnes overalt. Hun ville ikke utelukke noe som hørte til barnas verden, som det uforklarlige, det ømme og det grusomme: «I alle ærlige barnebøker tror jeg det finnes en skrekkopplevelse. Både engstelige og selvsikre barn trekkes mot den, og mot ødeleggelsen, ubevisst. Det farligste er mørkeredselen, trusselen uten navn. Men også den kan fungere bra som bakgrunn bak tryggheten og gi den mening og kontrastvirkning.»

Omtalen er et innlegg kopiert fra dette blogginnlegget