Arbeidsnever, Jan Kristoffer Dale.
Mitt første møte med noveller var veldig sterkt. Vi hadde en lærer, Norvald Skaar, som las Roald Dahl sine på en sånn innlevende måte at vi satt som fjetret mens håra på ryggen reiste seg - og det når vi var så unge at de fleste av oss bare hadde hår på hodet.
Vel, nok om det; nå til denne samlinga; ei samling som har fått priser og blitt bejublet, så jeg var klar for å bli underholdt - særlig fordi det er "arbeiderlitteratur". Jeg ble nok ikke helt satt ut av noen av disse frittstående novellene, på den måten at noen av de var sterke hver for seg, men synes forfatteren klarte å få frem ei stemning, og at han på sin måte her gir ei stemme til de som ikke har lyktes så godt med alt mulig. Ble rett og slett litt trist og med meg av et par stykker her - og da har han jo truffet med noe. Språklig sett likte jeg de veldig godt. Ikke så utmalende at det blir graut å lese, men heller ikke så rett på at du ikke får tid til å føle litt på stemninga før handlinga hopper videre. Han skriver lett, enkelt og dialogene er skrevet i dialekt, noe som skaper variasjon i språk, dialogene mer personlig, og sist men ikke minst; kobler historiene til Froland.
Sist sett
