Bokelskere.no

Jeg tror vi mister noe essensielt hvis vi ikke leser Pesten som en politisk pest. Opp gjennom historien har Algerie vært underlagt flere regimer. I 1830 tar Frankrike, med militær makt, Algerie som koloni. Befolkningen ble fratatt eiendom og borgerlige rettigheter.

Jeg har ikke tid til å sette meg grundig inn i dette (komplisert stoff), men sakser fra Store norske leksikon: «Andre verdenskrig innvirket også på algerisk nasjonalisme. Den muslimske befolkningen sluttet opp om kolonimakten ved krigsutbruddet, men colons (kolonistene) støttet opp om den nazistisk-vennlige Vichy-regjeringen. I Algerie falt denne som følge av den amerikansk-britiske militære kampanjen i Algerie og Marokko, Operation Torch, i november 1942 som en del av den allierte invasjonen av Nord-Afrika. Samme dag som landingen i Oran (min utheving) og Alger, og som en del av operasjonen, iverksatte den franske motstandsbevegelsen et kupp i Alger, 8. november.»

Det er på denne tiden handlingen i vår bok utspiller seg. Slik jeg tolker Store norske støtter den opprinnelige algeriske befolkningen de allierte, mens de som har innvandret fra Frankrike, Nazi-Tyskland. (korriger meg hvis jeg tar feil). En politisk verkebyll. Nærmer vi oss opptakten til den blodige algeriske frigjøringskrigen?

Jostein skriver: «… og av og til får eg kjensla av at romanfigurane eigentleg pratar om noko anna enn det dei seier, men utan at eg får tak på kva det er.»

Jeg har gjort meg samme observasjon. Prøv å les boken med det for øyet at det er den politiske pesten romanens personer snakker om. Landets uhyre betente politiske situasjon.

Boken vakte for øvrig et voldsomt rabalder da den kom ut i 1949.

Boka var absolutt god og interessant. Ingen tvil om at den handler om mye mer enn pesten som blir beskrevet, men jeg synes den fungerer også om en leser den bare som en "historie". Del 3 var vel den som var mest filosofisk/politisk uten særlig handling, og jeg likte den delen dårligst. Synes boka var best når det "skjedde noe".

Ser de fleste her føler at det er mer generelt om totalitære ideologier og hvordan en takler slike krisesituasjoner som er temaet i boka enn mer spesifikke temaer rundt Algerie. Jeg følte det også slik, og dette støttes vel også av det meste av omtalene jeg har sett på nettet.

Som nevnt likte jeg boka (femmer). Noen som har lest "Den fremmede" eller noe annet av Camus, og kan anbefale videre lesning?

Jeg likte "Den fremmede" mye bedre enn "pesten". Den har mye mer nerve. (Forbehold: det er 20 år siden).

"Myten om Sisyfos" er veldig bra om du er interessert i å bevege deg inn i filosofien. Lettlest, men dyp.

De to andre romanene på norsk "opprøreren" og "Det siste menneske" falt litt gjennom, etter mitt syn.

Det er ikke tvil om at byen Oran (og Algerie) har en historisk ballast som kan leses inn, se for eksempel i denne artiklen fra Aftenposten innsikt. Jeg leste også en artikkel i Dag og tid nylig om nettopp masakrene i Oran i 1962, men det er jo etter at boken er skrevet!

For meg er nok likevel Pesten hovedsakelig en idéroman, der Camus i romans form skisserer sin filosofi.

Mange interessante synspunkter i tråden! Takk til alle!
Jeg ligger fortsatt langt etter, har knapt tid til å lese for tiden. Jeg skal prøve å få kommentert litt etter hvert.

Randi, du skriver: "For meg er nok likevel Pesten hovedsakelig en idéroman, der Camus i romans form skisserer sin filosofi." Det kunne ha vært interessant å hørt litt mer om dette. Hva er etter ditt syn Camus' filosofi?
Jeg har fått med meg at det finnes ulike oppfatninger av Camus - og også av denne boken.

Hva som er Camus' filosofi? Det er vel det jeg har forsøkt (og forsøker) å lese ut av boken.

Jeg skal jo innrømme at jeg har mine vekttall (som det het den gang på 90-tallet) i filosofi, og har lest mye eksistensialisme på slutten av forrige århundre, så rammene har jeg på plass: hvordan finne meningen etter at Gud er død og absurditeten i eksistensen. Hva er vitsen med livet?

Jeg har sagt litt i min tidligere innlegg om ulike måter å finne mening på, der Rieux og Rambert i alle fall på et visst punkt i romanen sto som antiteser på hvordan de fant mening. Jeg har ikke gjort meg opp noen mening om hvilket perspektiv som Camus mener er den riktige, selv om Rambert endte med å ikke reise ut når han først fikk sjansen. Og jeg er ikke sikker på om Camus har en definisjon på hva som er "meningen med livet", men tror kanskje at hvert enkelt menneske danne seg sin egen mening i livet.

Jeg synes det hadde vært interessant å høre hva dere andre tenker om det. Noe av grunnen til at Camus (som var utdannet filosof) skrev romaner, var at han ville utforske tankene sine både i sakprosa og i skjønnlitterær form som jo har mye større rom for fortolkning.

Då er "Pesten" avslutta her i huset. Det har vore ei spesiell bok på mange måtar, ei bok som både gir ettertanke og grøss.
Fleire stader har eg sett at romanen er eit bilete på nazismen, kanskje både som ideologi og som konsekvens av det nazismen førte med seg.
Eg opplevde det som spesielt at rottene som kom som varsel på død - og seinare som varsel om betre tider. Korleis ein skal tolke det, veit eg ikkje .....
S220 i mi bok var innhaldet skildra nesten som om det skulle vere frå ein tysk konsentrasjonsleir, med massedød og massegraver. Ekkelt......

Eg opplevde også at Camus framstilte "Pesten" som ein fiende med menneskeleg trekk.
Mi bok er proppfull av merker eg har sett for gode uttrykk og skildringar, trass i eit innhald som ikkje er av det mest lystelege slaget - når ein ser bort frå det menneskeleg samhaldet og den omtanken dei hadde for kvarandre.

Eg er glad for å ha lese boka som kan framstå som eit bilete på både tidlegare og noverande diktatur og autoritære system.
Kar: 5

Sitat frå Wikipedia:

På ett plan er Pesten blitt lest som en allegori over kampen mot nazismen, men vanligvis er det romanens diskusjon av menneskenes grunnvilkår som framheves. Ved å legge handlinga til et samfunn som utsettes for ekstreme påkjennelser, isolert fra omverdenen, demonstrerer Camus her en egen form for eksistensialisme.

Vi bør nok lese Pesten som en politisk pest, som du skriver.

Og da kommer det også mye an på hvor vi som lesere(subjektivt) har vårt politiske ståsted.
Totalitære ideologier finnes i mange avskygninger.

Jeg for min del betrakter pestsykdommen (inkl. smitteeffekten) som beskrives i romanen som en metafor (les: allegori) for og en advarsel mot fascisme og nazisme.

Du har trolig rett i at det handler om politisk pest, og at vi kanskje tolker ut fra politisk ståsted. Sjøl tolker jeg ikke boka som en advarsel, mer som en konstatering: Slike pester vil komme igjen og igjen, og vi kan ikke stoppe dem før epidemien er brutt ut. Det eneste anstendige vi kan gjøre, er å bekjempe dem når de har angrepet oss. Litt for defensivt i mine (politiske) øyne.

Det gir for såvidt en mening. Men hvilken rolle har da vår venn legen? Er han en observatør i form av en korrespondent kanskje?