Noen ganger detter det ting ned i postkassen som man slett ikke hadde forventet. Denne boka var faktisk en del av en premiepakke, og ikke lektyre jeg selv nennsomt hadde slept med meg fra bibliotek eller bokhandel.
Mitt første møte med denne mursteinen var derfor i utgangspunktet riktig så vennligsinnet og hyggelig, før jeg i kjent stil ganske fort begynte å dømme den før et ord var lest. Jeg har en naturlig avresjon og iboende skepsis mot disse romanene med bilde av kvinner som skuer mot horisonten, da mange av dem rett og slett blir kjedelige. (synes jeg)
Nå skal jeg ikke nevne navn, men det er en drøss av disse forfatterne med feelgood, hjerte og smerte. Ikke skal jeg dømme dem som leser disse bøkene heller, for skal si jeg i løpet av nesten 600 sider fikk en gedigen positiv overraskelse i å lese om denne skyggesøsteren, hvis navn er hentet fra stjernebildet Pleiadene.
Star er en av sju søstre som etter sin adoptivfar, Pa Salts død skal prøve å finne sitt biologiske opphav.
I ren "Tore på Sporet" stil veksler historien om Star mellom nåtid og fortid, med dagbøker, brev, kartkoordinater og en vakker juvelbesatt katt som hete spor i mysteriumet. Boka har gode personkarakteristikker, som tidvis balanseres ganske bra mellom positive og mindre positive egenskaper hos personene. Forfatteren går sjelden i "pappdukkefella" som bare beskriver de impliserte som gode eller dårlige mennesker, selv om det ikke er helt fraværende.
Til og med kongen av Storbritannia og Beatrix Potter (hun dere vet med de nydelige tegningene og historiene om Petter Kanin etc) har direkte påvirkning i denne detaljrike og faktisk svært spennende slektsforskningsjakten.
Andre essensielle spørsmål er om fortidens Flora McNichol har sammenheng med nåtidens Star , og har Pa Salt lurt henne ut på en reise som er feil, og helt forgjeves?
Flere ganger tok jeg meg selv i å utbryte: Hæ??! Og: Hva i alle??! underveis i lesningen, etter hvert som overraskelsene spretter fram som padder mellom boksidene.
Lucinda Riley, du er en skikkelig luring! Det er sjelden undertegnede leser 600 sider og ikke klager på at boka er for løs i fisken, kunne vært strammet inn og at forfatteren tværer ut poenger. Denne gangen gjorde jeg ikke det, takket være et genialt og forfriskende plott. Rett nok er det litt hjerte og smerte i boka di, men det er tålbart og gir historien din passe krydder. Et pluss er at alle bøkene om de sju søstrene kan leses for seg, - man mister ingenting om man ikke har lest om de to første søstrene i serien på forhånd.
Alt i alt en positiv leseopplevelse som jeg på en solfylt formiddag belønner med fem øyne på en terning som riktig brisker seg i januarsola.
Sist sett
