Høyrte denne på lydbok, på engelsk. Opplesaren gjorde ei umake jobb, stor innleving og bra underhaldning.
Eg har lita erfaring innen fantasy-sjangeren, som denne boka nok faller under, og vil dermed vær litt forsiktig med kva eg seier ifbm sjangeren. Kan likevel seie litt om korleis eg oppfatta og opplevde boka.
Engasjerande og originalt plott. Vi er i framtida, som er ganske dyster mtp verdas tilstand, og kanskje er det nettop derfor folkene ikkje lever så mykje i den ordentlige verda men heller lever i cyberspace via programmet Oasis. Her foregår ei jakt etter eit sølvegg, glymt bort av Oasis si utviklar/eigar som har døydd og valgt å etterlate dette egget som arven sin. Houvedpersonen er ein av mange som leiter etter egget og vil følgjer hans jakt og komplikasjonane som oppstår.
Eg ville nok likt boka endå betre dersom eg var ein "gamer" med meir kunnskap om mellom anna Doungens and Dragons. Likevel er eg berd nok til å ta dei fleste referansene, og dei er det mange av. Til tider litt i overkant. Vi er i år 2044 og referansene tilbake til 80-tallet blir det litt vel mykje av. Eg skjøner greia, eg forstår at det fenger mange lesare , at det er artig å hugse tilbake til commadore 64, ACDC og pac man. Eg syntes og at det er artig med nostalgi. Likevel blir det i overkant mykje, og eg tenker også litt på at det er rart at ein atten år gamal gut i 2044 er så opphengd i 80-tallet. Syntes også at det til tider blir for mykje forklaring av teknikaliteter. Når teknologien blir forklart via handlingen og karakterens bruk, blir det ein naturleg del av historia. Men tidvis er det som om sjølve fortelling blir satt på pause mens det forklares ein rekke ting ... og nettopp det kunne vore løyst på ein betre måte, trur eg!
Elles blei det til tider litt vel mykje av det gode, litt i overkant mykje gaming
Men , dette er pirking. Boka er absolutt leserverdig og gav meg mers+mak kva fantasy-sjangeren gjelder. Og, hadde eg våre ei sann speleentusiast ville eg nok trilla ein femmer, men for min del blei det altså litt for mykje til tider. Vil dermed påpeke at firaren er ein sterk ein. Ein fire pluss, med stor P.
Viser 3 svar.
Jeg elsket Ready Player One, men så er jeg også en gamer og gift med en mann som er en skikkelig 80-talls gaming nerd. Samtidig kjente jeg også at det tidvis ble litt vel mye spill - og teknologireferanser. Jeg tenker at denne boken ikke representerer klassisk fantasy sjanger, og hadde ikke følelsen av fantasy mens jeg leste den. Jeg vil tro den er nærmere sci fi enn fantasy, hvis man skal pirke ;)
PIRK er bra, så lenge det er konstruktivt. Og ja, dette var nok mer sci-fi enn fantasy. Jeg forbinder bare altfor lett sci-fi til verdensrommet og det var det ikke så mye av her. Er ganske fersk innen begge disse sjangrene (ser mye serier og filmer innenfor både sci-fi, fantasy og mystery.. Men ikke så mye litteratur, enda) så jeg har mye å lære. Det er en ny verden å orientere seg i. Enn så lenge har jeg notert meg at jeg vil lese mer av Niel Gaiman (har lest neverwhere) og Douglas Adams. Har også en til bok av denne forfatteren klar i lydboklista :)
Absolutt mer av Neil Gaiman! Han er min favorittforfatter. Anbefaler alt han har skrevet sånn egentlig, men American Gods er gjerne den boka man anbefaler til "Gaiman ferskinger." Den er bare helt utrolig, og jeg leser den om og om igjen. Ellers er Terry Pratchett en tungvekter. Han er dessverre død, så det kommer ikke flere bøker fra den kanten. MEN han etterlater seg et helt univers av lesestoff.
Jeg kobler også automatisk romskip og sånne ting til sci fi sjangeren, som nok er grunnen til at jeg som oftest styrer unna bøker som havner i den kategorien. Jeg er ikke så glad i den rype historier, bortsett fra Star Wars da. Star Wars er universell ;)