Bokelskere.no

Første del er ferdiglest, og jeg slutter meg til alt som er sagt om levende miljøskildring, frodig språk og medrivende tidskoloritt. Det er nesten som å være til stede i handlingene sjøl.

Men personene får jeg ikke tak på. Hvem er Mikkel? Hvordan har han havnet i København? Var det fordi han sjøl ville det? Hvordan ble man student på slutten av 1400-tallet? Alt vi vet om bakgrunnen hans, er at mora er død, at faren er smed og at han har en eldre bror. Hvilken status hadde en smed på denne tida? Høy nok til at sønnen ble akseptert som student? Har han anbefalinger fra noen? Hvordan er det meningen at han skal livberge seg mens han studerer - får han noen slags understøttelse? Man reiser vel ikke på lykke og fromme til hovedstaden for å bli tiggerstudent?

Jeg har funnet en del historisk informasjon om universitetet i København, (ett av de aller eldste i Europa) der det gjøres ganske grundig rede for organisasjon, maktstrukturer og styringslinjer helt fra starten av - men ikke et ord om hvem studentene var, hvilke samfunnslag de kom fra og hvordan de ble rekruttert.

Mikkel har såpass mange besynderlige tankerekker og "feberdrømmer" at jeg også undres over personligheten hans. Venner har han åpenbart ikke. Det virker som han lever mye i sin egen fantasiverden, med "øye for øye, tann for tann"-prinsippet som ei viktig rettesnor, uansett hvem det rammer. Han drømmer store drømmer, men gjør lite for å realisere dem.

Foreløpig har jeg faktisk mer sans for Otte Iversen. Men vi skal vel møte igjen både Mikkel og Otte etter hvert som historien skrider framover. Ennå er jo "Christiern" bare tronarving.

Må seie at eg liker Mikkel eit par hakk betre i del 2 enn i del 1.

Jeg vil tro at smeden hadde en god posisjon og inntekt i 1500-tallets Danmark. Et samfunn som i stor grad var avhengig av smedens arbeider, som plogjern og andre jordbruksredskaper (et rikt jordbruksland) og våpen (stadig strider og kriger). Jeg mener også at det har vært slik at for å utøve et håndverk, måtte du ha et såkalt privilegium, en tillatelse fra kongen. Om dette var tilfellet for smeder i Danmark på 1500-tallet, vet jeg ikke sikkert. Det skulle i så fall borge for status.

Hadde smeden ved Limfjorden råd til å sende en av sønnene til København for å studere? Ikke så godt å si, men med sparsommelighet (en dyd og nødvendighet for «vanlige» folk på den tiden) er det slettes ikke utenkelig. Den eldste sønnen arvet smia og gårdsbruket.

Det kan nok være som du sier. Likevel synes jeg Mikkel henger litt i "løse lufta". Når han omsider tar seg tid til en tur hjem, har han ikke vært der på åtte år. Vi blir kjent med han mens han loffer omkring i København og omegn på leting etter neste måltid og noe å drikke, og hva han ellers har bedrevet bortsett fra å forfølge sine merkelige tankerekker og holde øye med den skjønne Susanna, får vi ikke vite. Dette er sannsynligvis tilsiktet fra forfatterens side: Han beskriver en notorisk einstøing, men jeg føler meg snytt. Jeg vil vite mer om relasjoner, samhandlinger, årsaker ---
Vi har nok ulikt syn på den godeste Mikkel, iallfall så langt. Jeg ble sterkt frastøtt av de henførte tankene hans omkring hesteslaktet, og etter det har jeg knapt funnet formildende trekk, tvert imot.

Har lest første del, og jeg synes også at "Mikkel henger litt i "løse lufta"", men jeg skjønner jo hva dette går ut på, og håper å få litt mer sammenheng i fortellingen etterhvert, og også få klarhet i hvorfor romanen har den tittelen den har.

Under lesingen kom jeg ofte til å tenke på "Gösta Berlings saga" og hvor vanskelig handlingen etc. var å forstå noen ganger. Uten sammenligning forøvrig.

Johs. V. Jensen har i alle fall en flott skrivestil og et sanselig språk som får meg til å fornemme stemninger, personer og miljø på en måte som viser at dette er stor litteratur. Kan det ha noe med litteraritet å gjøre? Et begrep jeg ikke har fått noen god definisjon på.

Jeg tenkte også på Gøsta Berlingssaga underveis, og Syv fantastiske historier av Blixen. Kan ikke forklare helt hvorfor, kanskje noe med språket eller stemningen ?

Det har faktisk eg også gjort. Begge to. Eg trur for min del at det er ein kombinasjon av språket, som du nemner, og dei litt forvirrande vendingane som historia tek, som kjell k er inne på. Det er akkurat som om forfattaren prøver å lokke fram assosiasjonar hjå meg, men så har eg ikkje all bagasjen som trengs for at det heilt skal lukkast.

Nemlig☺️ Det skulle vært spennende å lest disse bøkene da de kom ut.

Ja. Men på den andre sida; då ville vi vært fryyyyktelig gamle no. For min del er eg nøgd med stoda slik den er.

Hi hi, ja, da hadde vi vært gamle nå☺️ Jeg er i grunnen glad for at jeg lever nå og ikke i den tiden der ved nærmere ettertanke.....