Bokelskere.no

Til dere andre her inne, jeg har bare ett lite spøsmål (nei, to:) Dette er ikke en anmeldelse av Iliaden, den fikk jeg ødelagt på teaterskolen som lekselesing. Dette er ett spørsmål om temaet (finnes det ett forum for spørsmål her inne?) Vel over til saken: Jeg elsker historie, men ikke tørre faktabøker og når jeg søker f.eks på gresk mytologi eller romersk historie får jeg ikke opp annet enn det - eller lette romaner som tar helt av og egentlig ikke har så mye med saken å gjøre. Det hadde vært så gøy å finne historiebøker som er skrevet i fortellerform. Er det noen som har en anbefaling eller to? Gjerne i romanform e.l?

Det burde være en god del å velge mellom her. Jeg tror at jeg har flere gode i min bokhylle. Akkurat nå er jeg litt opptatt av Elisabeth Dored. En norsk forfatter ( 1908 - 1972) som skrev tre romaner med handlingen lagt til romertiden.
Jeg har også en liten bok av svenske Viktor Rydberg: Singoalla med handling fra middelalderen, som burde være en slik du etterlyser. Flere dukker nok opp etter hvert.

Jeg finner ikke Elisabeth Dored på nettet så jeg får gjøre som i gode gamle dager: traske til butikken og bestille den, det virker som om den er helt i min gate så tusen takk for det tipset.
En annen ting som slo meg i går da jeg satt å leste Jomfruen av Norge - den er bra, men ligger litt på siden av seg selv synes jeg, jeg kunne klart meg uten forfatterens bemerkninger som ligger litt i kategorien "dette skjedde kanskje" ""Rettsdokumeter viser at" osv. Det drar meg ut av flyten. Vel altså det som slo meg var: hva gjør man når man har lett i årevis og ikke finner det man søker etter? Man lager det selv! Hvorfor ikke? Litt ambisiøst kanskje men dog. Jeg har kommet på tre kilder å starte med: Robert Graves, Terje Nordby og selvfølgelig - mine gamle lærere på Steinerskolen. Jeg ler litt. Det kan da ikke være så vanskelig å starte det i romanform? Nux og Erebos: en stygg kjærlighetshistorie. Ja herregud, vi får se...;)

Tusen takk! Dette setter jeg virkelig pris på:)

Tusen takk! Dette ser veldig bra ut, jeg har lagret det og det lukter helt riktig:)

Hva med å prøve seg på en skikkelig oversettelse av Iliaden (eller Odysseen)? Selv fikk jeg Odysseen og særlig Aeneiden ødelagt av dårlige norske oversettelser. Men gode engelske/ amerikanske oversettelser er fullt ut lesbare; beregnet som de er for personer med liten eller ingen kjennskap til klassikerne. De kommer med fyldige innledninger og personregistre.

Ja, det var nettopp i England jeg fikk dissekert begge disse bøkene som lekselesing, men du fikk meg til å tenke litt på det igjen. Det har seg jo slik at det har gått endel år, så det er kanskje på tide å prøve seg igjen. Derfor, takk for at du hjalp meg å løfte på det lokket:)

Om du trenger tips til konkrete oversettelser, fant jeg Robert Fagels' oversettelser (Penguin) av såvel Odysseen som Aeneiden forståelige. Han har også oversatt Iliaden, hvilken han fikk en oversettelsespris for. En annen oversettelse av Iliaden, som har fått mye ros, er av Peter Green (University of California Press, 2015).

Tiilfeldigvis er temaet på Litteraturhuset i Oslo, i morgen formiddag, nettopp oversettelser av antikke klassikere:
Hva er oversatt? Hva må oversettes på nytt? Hvilken rolle spilte oversettelser av Homer for den gryende norske nasjonalfølelsen på 1800-tallet? Hva gjør en oversetter for å gjøre Aristofanes' to tusen år gamle vitser morsomme på norsk?

Og det var eit fint arrangement.

Dét norske oversettelser generelt mangler, er et forskermiljø som støtter opp om enkeltoversetteren. Gode innledninger mangler. Forklarende noter mangler. Navneregistre mangler. En oversettelse av Odysseen, Aeneiden eller Den guddommelige komedie som mangler disse elementene er dømt til å forbli obskur for leseren.

Ikke dumt! Det er mulig jeg skal lese selv på Lillestrøm i morgen, hvis ikke bærer det dit.

Det skal jeg sjekke ut, det er virkelig på tide å hive seg over det igjen. Tusen takk for at du tok deg tid.

For å klargjere litt;
1 - er det først og fremst tema frå antikken som interesserer deg, eller er alle historiske epoker interessante?
2 - Er du først og fremst ute etter bøker der historiske hendingar er gjendikta i romanform, eller kan det like gjerrne vere romanar der handlinga er oppdikta, men "kulissane" er historisk korrekte?

Uavhengig av svara på dette, så har eg spesielt to bøker i tankane:

• Quo Vadis av Henryk Sienkiewicz, oppdikta hovudpersonar, men truleg rimeleg korrekt attgjeving av forholda i Roma før, under og etter at Nero sørga for at det blei kveikt på. Eg har ein mistanke om at den norske utgåva er nedkorta. Sjølv høyrde eg den på lydbok på engelsk, deler av den var ei mektig oppleving.

• Jomfruen fra Norge av Tore Skeie. Den har fått mykje bra omtale, og eg oppfattar den som solid forankra i verkelege historiske hendingar. Har ikkje lest den sjølv enno, men den stend ganske høgt oppe på leseplanen min (blir nok å finne mellom dei 10 neste bøkene eg les).

Tusen takk:)

1. Antikken er på en absolutt førsteplass etterfulgt av middelalderen hvor England og Frankrike også kommer naturlig inn i bilde. Av en eller annen grunn jeg ikke helt klarer å sette ord på, interesserer ikke Spania meg noe særlig? Tyskland med 1 og 2 verdenskrig har jeg lest meg mett på de siste 20 årene, det kan vente en stund. Ja (herlig melding Jostein, jeg blir tvunget til å tenke godt gjennom det) jeg faller på antikken og middelalderen.

2 Det må bli romaner hvor de historiske kulissene er sterkt tilstedeværende, det er hva jeg savner. Det finnes jo mange som blir for romantiske eller hvor krigføring står så sentralt at kulissene blir både borte og lite troverdige.

At jeg ikke har tenkt på Quo Vadis! Jeg tenker bare på det som en film (korttenkt). Tusen takk!
Jomfruen fra Norge ser virkelig bra ut. Lagret:)

Tusen tusen takk:)

Jomfruen fra Norge er en av de beste historiske bøkene jeg har lest

Ja, takk igjen! Den lagret jeg fort nå:)