Bokelskere.no

Da avslører vi vinneren av dystopisk lesesirkel bok nr. 8: Fiolinane av Jan Roar Leikvoll!

Jeg er veldig spent på denne boka!

Sagt om boka:
"Leikvoll har funne sin eigen estetikk og gjer som han Gud der oppe i himmelen: Han skaper verda av inkje.”
Odd W. Surén, Dag og Tid

"Briljant utført, nesten utålelig tungt. Jan Roar Leikvoll er et skrivetalent som kompromissløst fordyper seg i det ondes problem".
Pål Gerhard Olsen, Bergens Tidende

Boka er ikke å få tak i på Storytel eller Audible, men godt tilgjengelig i bibliotek, bokhandlere etc.

Som vanlig er alle velkommen til å lese boka og delta i diskusjonen! Det er uforpliktende å være med, men vi håper du synes det er så gøy at du slenger deg på en bok til. Men det kan være tungt å lese masse dystopier, så pauser er lov ;)

Leseperiode: 16. oktober til 16. november

Diskusjoner om boka legges i denne tråden. Forslag til andre bøker og diskusjoner om gruppa legges her: https://bokelskere.no/tekst/288884/

God lesning! :D

Jeg tenker på scenen i boka da gutten oljer føttene til bestefaren sin. Det gir meg bibelske assosiasjoner. Dette er den dyreste og fineste oljen, akkurat som da Maria salver Jesu føtter i Bibelen. Mest synes jeg at scenen er veldig fin og nær, og at det viser kjærlighet og respekt fra barnebarnet til bestefaren. Men i Bibelen er salvingen også et symbol på at døden er nær, og kanskje er det et frempeik også? For bestefaren må være gammel, og det er en trend at gutten mister alt som betyr noe for han.

Jeg hadde samme opplevelse som deg.

På mange måter vakkert skrevet, nesten lyrisk til tider. Ikke ei bok jeg kommer til å lese igjen. Ikke pga "ekkelt" innhold, men fordi jeg ikke helt føler at den traff meg. Føler at jeg har flere spørsmål enn svar nå da jeg er ferdig med boka. Jeg tror likevel at jeg har konkludert for meg sjøl at dette er en bok om eksistensialisme, pakket inn i en historie som forklarer menneskene som dyriske og uten empati. Ja, med unntak av denne gutten som er fortellerstemmen. Jeg undres også veldig på om det bare er i de fattige samfunnene at menneskene er blitt slik. For hvem er de som kommer med forsyninger i fly? Er de bedre som mennesker, lever de annerledes?

Det var gode spørsmål- nå ble jeg nysgjerrig på resten av samfunnet! Er det noen som husker hvordan det var i Uår bortenfor søppelfyllingen?

Er det flere bøker om denne verden mener du?

Nei jeg tenkte på Knut Faldbakkens Uår-bøker :-) De har litt sammr premiss, men det er så lenge siden jeg har lest dem at jeg ikke husker tydelig.

Leste ferdig Fiolinane for et par dager siden. Skal forsøke å ikke røpe noe av handlingen, men den er urovekkende og fæl i sin beskrivelse av mennesker som lever i et totalt dehumanisert samfunn. Er det akkurat denne familien som er spesielt voldelige og inhumane? Finnes det andre familier på skraphaugen som er mer omsorgsfulle mot sin familie? Dette er spørsmål jeg stiller meg... Det er grufulle scener, men denne virkeligheten beskrives i en troskyldig språkdrakt gjennom barnets øyne. Boka kunne jeg ikke legge fra meg , og måtte ta natta til hjelp for å bli ferdig. Veldig godt skrevet.

Jeg får inntrykk av at faren til hovedpersonen er spesielt voldsom. Det er noe i beskrivelsen av når kassene kommer, at han er blant de første som sikrer seg en kasse og organiserer resten. Kanskje han er en slags leder i gruppen deres? Det virker og som at hans gruppe er dominerende, siden de sikrer seg det meste av maten. Jeg lurer på hvor stor gruppen er.

Ja, jeg tenker også at kanskje faren er spesielt agressiv og voldelig, og at det et du skriver om kassene viser at han innehar en sterk posisjon. Gutten kommenterer vel også at en av årsakene til at bestefaren kan bo i ensomhet i utkanten av skrothaugen nettopp er at alle vet hvem sønnen hans er.
Måten faren får en ny partner på, viser at de ser på kvinner som et kjøttstykke, en fødemaskin og lite annet. Bestefaren, som jo viser tilløp til å ha et par omsorgsgener i kroppen og som uttrykker kjærlighet og savn etter sin kone, viser null reaksjon på at den nye jenta de har hentet fram til faren blir slengt i bakken og voldtatt.
Scenen der gutten forgriper seg på sin mor, samt de der han er med på å slå, sparke og dælje løs på henne, er fæle. Kontrasten mellom det grufulle innholdet og det lyriske språket gjorde inntrykk. Hvem de er, hvor mange de er og hvorfor de er der står ubesvart.... Nå er jeg spent på hva som blir neste bok :-)

Da har jeg også lest ferdig Fiolinane. Skrev litt om tankene jeg gjorde meg her på Bokelskere.

Tør ikke lese før jeg er ferdig...:-)

Nei, du har jo nettopp fått boka. God lesing!

"Strong men, strong men, men who are truly role models don’t need to put down women to make themselves feel powerful." Michelle Obama

Hei! Jeg fikk boka i hus i dag. Skal avslutte en annen bok først, så begynner ikke å lese Fiolinane før om et par dager... Spent på hvordan den er.

Jeg driver bare å svarer meg selv, jeg ;)

Jeg leste boka kjapt, og er allerede gjennom den. Men jeg skal porsjonere ut tanker rundt boka, og ikke spoile uten å gi beskjed!

Jeg forventet at den skulle være bekmørk, og jeg ble positivt overasket. Ikke misforstå, den er mørk, men det er noe med språket som gjør at jeg ikke tar det innover meg, jeg tror det er ganske nøytralt og deskriptivt. Mørke ting skildres som selvfølgelig. Dette burde få nakkehårene til å reise seg, men av en eller annen grunn gjør det ikke det. Er det noen som er enig?
Er det noen som har lest noen av de andre bøkene, er det på samme måte der?

Jeg er enig med deg i at språket gjør at den egentlig grusomme handlinga gjør at det ikke gjør samme inntrykket. Jeg synes det er et lite problem, jeg ble ikke grepet. Men det er godt skrevet!

Da er jeg i gang med Fiolinane og har kommet ca 1/3 ut i den (leser på Kindle, der sidenumrene ikke vises).

Det foreløpige inntrykket er at denne fremtidsromanen byr på sterk og vond lesing. Jeg synes kontrasten mellom handlingen og Leikvolls språkdrakt så vel som beskrivelsen av gutten og skildringen av tankene hans, er himmelvid. Og det er nok denne kontrasten som fascinerer meg og stimulerer til videre lesing. Så langt synes jeg altså at Fiolane er en svært spennende roman av en svært spennende forfatter.

Jeg har ikke startet på Fiolinane ennå, men er nesten ferdig med et par av bøkene jeg leser nå, så regner med å begynne i løpet av morgendagen.

Har ikke lest noe av Leikvoll før, så er spent på dette litterære bekjentskapet. Høres også lovende ut, det du skriver!

Lånte den på biblioteket i går. Veldig overraska over hvor tynn boka var; under 200 sider er ikke ofte jeg leser! Har ikke begynt på den enda, men regner med å lese den rimelig kjapt jeg og.

Jeg har lest svært mange tykke mursteiner i år, så det skal bli godt å lese ei kortere bok igjen!

Det er ingen murstein når det gjeld sidetal, men for meg var det ein murstein reint innhaldsmessig! Trur eg sjeldan har vore meir mentalt berørt både under og etter lesing av ei bok!
Men, boka er god- ynskjer deg og dei andre lukke til med felleslesinga!

Hei! Denne innbiller jeg meg at blir litt for mørk for meg, så står over denne gangen.
God lesning til dere alle! :-)

Det skjønner jeg veldig godt. jeg har tenkt å lese den med forsiktighet, nettopp fordi jeg har hørt at det er så bekmørkt. Håper vi snakkes på neste bok da! :-)

Det gjør vi nok:)

Det er ikkje så lenge sidan eg las denne, så eg stend over lesinga. Men eg kan fort finne på å kome med synspunkt i diskusjonstråden.

Ja det er supert om du blir med i diskusjonen! :-)