Etter Brødrene Karamasov måtte jeg ta en dryg Dostojevskij-pause, men nå har jeg endelig lest Onkels drøm. En komedie/farse som brakte tankene mine tilbake til 70-tallets TV-serie "Forviklingar". Jeg mistenker forfatteren for å ha frydet seg stort over å utlevere provins-overklassen og dens intriger og småligheter. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne, Rolf! Den var en rein fornøyelse å lese!
Viser 1 svar.
Hei, Marit! Takk for denne tilbakemeldingen. (Jeg er alt for sjelden innom her nå ikke for annet enn lesingen er forsømt i sommer, og forsto ikke umiddelbart hvorfor noen sendte meg noe nå). Ja, jeg er ikke forbauset over at du sier dette. Ikke første gang vår sans for humor " møtes". Må nesten le når du kommer med serien "Forviklingar". For det har ikke falt meg inn som tanke, men det er en glimrende sammenligning når jeg tenker etter. At Dostojevskij -av alle- kunne formidle dette intrige-spillet, denne farsen, var også for meg nesten ikke til å fatte. Det fordi jeg kun hadde lest mer dype, inderlige psykologiske romaner fra hans hånd den gang, og satt ham kun i forbindelse med mer "seriøs/trist" litteratur. Men;Marit jeg må nesten få snu litt på dette, for det var deg som fikk meg til å ta boken fatt. Hvor lenge den ville fortsette å stå til pynt i mine hyller vet jeg ikke. Inntil du i en diskusjon med et annet medlem antok at ONKELS DRØM og MIN ONKEL OG HANS EXELLENSE måtte være en og samme bok. Vi vet jo nå begge at sistnevnte er kjent under en helt annen tittel og vi har begge lest denne med. Også en morsom bok for all del, men jeg synes likevel Onkels drøm tar prisen . Jeg synes du sier det som må sies i setningen til slutt. Faktisk for meg mer enn en fornøyelse. Det er nemlig sjelden jeg ler høyt og vedvarende av lesing. Nå må jeg se til å komme i gang med å fullføre en bok igjen, helst god. Av forfatteren Helge Torvund , en nabo som er blitt en god venn i løpet av dette året , fikk jeg nettopp en slik. Det er riktignok lyrikk , jeg har skumlest den og begynner nå ved annen gangs lesing å forstå hvorfor den fikk så god omtale i pressen med høye terningkast. Og på toppen fikk han den høyt-hengende Wildenwey-prisen for den. Den heter ALT BRENNER og utmerke seg på mange vis. Særlig fordi mye er skrevet i et tidsrom han kjempet med en alvorlig kreft-sykdom. Et av de profilerte diktene heter da også "Alvorlig frisk." (Og bare det er jo godt sagt om en sykdom som kan blusse opp igjen.) Artig å lese en bok samtidig som vi daglig nesten "snakker sammen" om denne boken og andre ting. Håper å komme sterkere tilbake på sidene her, Marit og igjen takk for at du tok deg tid til meg her.