"Et helt halvt år" var en bra bok, det er ikke det, men jeg var likevel ikke helt bergtatt, til tross for en svært sjarmerende Lou og viktige spørsmål omkring dødshjelp og retten til å avslutte sitt eget liv. At jeg gav meg i kast med oppfølgeren skyldes derfor mer nysgjerrighet, enn et brennende ønske om å vite hva som skjedde videre.
Jojo Mojes skriver med en detaljrikdom som etter min mening passer bedre for et filmmanus enn som frittstående bok. Alle Lous opplevelser blir nøye saumfart og beskrevet i denne boka,- til det kjedsommelige. Høydepunktet er sjokket om at Will Traynor har en høyst levende hemmelighet, mer skal jeg ikke røpe. Men dette skjer tidlig i boka, og resten av den er rett og slett dårlig litterær kvalitet. Det finnes ingenting mellom linjene for leseren å ruge på, bare en relativt overfladisk historie, som heldigvis innimellom har passasjer som gjør at jeg drar litt på smilebåndet.
Beklager Jojo Moyes, - dette ble for enkelt for meg, og terningen står og skjelver skuffet mellom to eller tre prikker.
Sist sett
