Etter den bra førsteboka hadde jeg selvfølgelig forventninger. Kunne ikke fordra første del av boka, men det har tatt seg opp litt. Til en treer... kanskje jeg er nådeløs i kritikken min? Første bok var 20 reiser bedre enn Song for Eirabu, men ikke andreboka. Kanskje nødvendig for framdrifta, men hvis det ikke hadde vært for at jeg har tredje bok liggende også, tror jeg ikke at jeg hadde fortsatt.
Tenker litt på en annen omtale jeg så, at det ligger mot bak å skrive så annerledes andrebok. Kanskje det, men jeg liker den ikke mer for det. Det er noe kvalmende med den rå urtidslukta bakenfor historia. Emment og jordaktig, liksom. Men språket er bra... distinkt fortellerstemme, sterk og besluttsom.
Tilføyelse etter avslutning av boka:
Tok seg opp mot slutten. Vendepunktet var på midten et sted før jeg ble bevisst på at jeg hadde lyst til å lese igjen og ikke bare bla på tvang. Den delen av boka jeg oppfattet negativt var sannsynligvis nødvendig for historiens utvikling, men føltes lang... Har sett at til tider er bok 2 i en trilogi den vanskeligste (kommer på i farten av Robin Hobbs bøker aldri har vært dårlige på midten, og det samme med Hunger Games-trilogien, der var 2'ern den sterkeste), men det skal Siri Pettersen ha, bok 2 oppleves flytende og sammenhengende og dynamikken i den store intrigen, plottet, er veldig gjennomtenkt. Merker jeg igjen har fått forventningene til bok 3 bygd opp igjen.
Viser 4 svar.
Hva mener du med "den rå urtidslukta"?
Jeg prøver å sette ord på hva det er som føles kvalmt med første del av andre bok. Hva det er som får meg til å reagere negativt. Veldig vanskelig å sette fingeren på, men det er helt klart noe i måten forfatteren har lagd stemningen. Det er mulig det var meningen at stemningen skulle være sånn, for det skjer jo ikke så mye annet for progresjon annet enn likfødselen (prøver å vokte meg for å si for mye), så hvilke lukter og smaker jeg får ut av mellomrommet mellom ord og linjer, er antagelig en forlengelse av forfatterens hensikt.
Enig med deg i at bøkene er veldig forskjellige. Jeg også likte uten tvil bok en best. Jeg har også utsatt tredjeboka på grunn av dette, men må innrømme at jeg er spent på hvilken retning den tar.
På slutten av andre boka ser det ut til å være opplagt hvor Hirka befinner seg når bok 3 begynner. Hvordan det går må vi jo ganske enkelt lese for å finne ut av... :-)
Det har kommet tilbake langt mer nerve i handlingen mot slutten av bok 2 og nå har jeg mer ønske om å lese 3'ern enn mens jeg var mellom side 30 og 350 i 2'ern. Jeg må se om Hirka (og forfatteren) fortsetter å vokse med oppgaven.
Sist sett
