Jeg leser en del avisinnlegg og blogger som er delt eller skrevet på facebook og reagerer på de sinte ordene som mange bruker.
«Dette er dumt», tenker jeg, men så følger neste tankerekke. Kanskje det ikke er så dumt at de avreagerer ved å skrive? Dermed blir de slemme tankene brukt opp og borte.
Slik er det ikke i boken «Jeg er Pilgrim» av Terry Hayes.
Saraseneren i boken opplevde at faren ble henrettet offentlig i Saudi Arabia med halshugging, og i mange år levde han med troen på at en dag skulle dette hevnes.
Han var svært nær til å la hevnen ramme, ikke bare dem som tok livet av faren, men hele menneskeheten.
Etter at jeg la boken fra meg, begynte jeg å tenke. Er det mulig at sånt kan skje? I boken til virket alt så tilforlatelig naturlig, men allikevel så uhyggelig.
For deg som ikke har lest den, gled deg til syv hundre sider med spenning.
Sist sett
