Bokelskere.no

Amos Oz, en av Israels store forfattere. En ung student, Shmuel Ash mister studiefinansiering på slutten av 1950-tallet og blir jobbsøker. Ved tilfeldighet finner han en annonse der en eldre mann, Gershom Wald ber om en samtalepartner og litt hjelp noen timer hver dag mot kost og losji. Slik blir han beboer i et underlig hus bebodd av en enke på 45 år, Atalja Abarbanel og hennes svigerfar Wald.

Samtalene er det som driver romanen fremover. De dreier rundt jødenes forhold til Jesus og de kristnes forhold til jødene, og Israels nære historie. Ataljas far talte for en fredslinje med araberne ("palestinerne" brukes ikke i romanen) og ble stemplet som sviker og presset ut av ledelsen i Jewish Agency. Ataljas mann og Walds sønn ble drept under krigen forut for opprettelsen av staten i 1948. Han ble lemlestet av arabere på det groveste. Likevel er enken enda mer radikal enn sin far. Og i romanen stilles spørsmålet: var fredstanken forut for årene rundt statsdannelsen eller var den for sen? Jeg leser det som er kjernespørsmål i romanen: er statsprosjektet Israel helt fra starten dømt til å mislykkes, til evig krig, eller har bare ikke fredsepoken kommet enda? I tillegg er romanen god på å beskrive mellommenneskelig forhold som den sterke tiltrekningen studenten føler for den vakre enken, hennes gåtefulle person og begges vanskelige forhold til sine foreldre. Den eldre mannens sorg over sønnen som falt i krigen.

Folk vil sikkert lese denne romanen høyst ulikt. Vårt Land la hovedvekt på Jesus-temaet. Studenten Ash skriver om Evangeliet etter Judas, derav tittelen- hans overbevisning er at Judas feilaktig er hengt ut som sviker. Han er egentlig grunnleggeren av kristendommen. Det er en mulig parallell til Ataljas far, er hans tese egentlig Israels framtid? Og Ben Gurions hardere linje det egentlige sviket? Og hva med Amos Oz selv, har sett at noen trekker inn hans eget forhold til israelsk offentlighet i dette Judas-temaet også.

Uansett er romanen veldig godt skrevet og kan leses på mange nivå. Sikkert også som dannelsesromanen- ung mann blir voksen. Lavmælt og uten mye handling, likevel med et driv og tidvis er den nesten en pageturner.