Bokelskere.no

Etter å ha lest Slåttekar i himmelen hadde jeg kanskje litt for høye forventninger til fortsettelsen. Jeg er enig med deg i at "nerven" uteblir - og alle geografi-og naturfagleksjonene ble litt i meste laget. Å ramse opp absolutt alle typer blomster- og grønnsakfrø som var i handelen, er for eksempel litt amatøraktig hos en ellers habil historieforteller, synes jeg.

Av og til får vi sidefortellinger som skriker etter oppfølging: Hvorfor introduseres for eksempel denne framifrå dyktige og gåtefulle tømreren, når gåtene bare blir hengende i løse lufta? Et triks for å skape interesse for ei mulig tredje bok?

Jeg kom heller ikke så godt overens med Eilert, men en likandes hovedperson er jo ingen betingelse for en god leseopplevelse. Jeg slutter meg til firerkastet ditt: Ei bra bok.

Enig med deg. Og du har et godt poeng vedr. denne gåtefulle tømreren. Her får vi en fin introduksjon, men Hoem hopper bare videre i stedet for å dykke ned i det som fort kunne blitt en fin del av historien og tidsbildet.
I det hele tatt synes jeg han raser for fort fram. 50 års historie på noen hundre sider. Det blir for overfladisk.
I hvert fall til Hoem å være.
Nå leser jeg Solstad igjen.
Han er lit mer "nøye" kan man si...