Grua meg. Var redd for å bli skuffa. Om det var dei lave forventingene som gjorde det eller ei, vet jeg ikke, men boka falt i smak. Veldig i smak. Likte denne bedre enn både Den ene pluss ene og Et helt halvt år.
Tror jeg likte denne bedre fordi jeg følte at jeg fikk en bedre forståelse for hvem Louisa er som person. Det ble enklere å bry seg henne og dermed også hele historien. Syntes også språket var bedre da det ikke var samme type unødvendig språkbruk som i Den ene pluss ene - setninger av type: "han hadde blå øyne og en brun skjorte på seg..." Humoren er på plass og heldigvis litt mindre tørr her enn i de tidligere bøkene. Alt i alt en god leseopplevelse som har snudd synet mitt litt hva gjelder Jojo Moyes bøker.
Sist sett
