Bokelskere.no

Oppsummering av andre delen

Andre delen består av to bøker, «Overspenthet» og «Pro og contra».

Eg ser at eit par lesarar synest at det til nå har vore for mykje snakk om religion i Karamasovbrørne. Blir ikkje denne innvendinga som å klage over for mykje grønsaker i ein vegetarrett?

Inspirerande tankar om Tolstoj og Dostojevskij fann eg i eit foredrag av Geir Kjetsaa.

Tilfeldigvis kom eg over at Elena Ferrante nemner Dostojevskij og Karamasovbrørne i kap. 32 i L'amica geniale:

Marisa a volte ci tirava palle di sabbia, a volte irrompeva gridando: «Finitela, chi se ne frega di questo Dostoevskij, chi se ne frega dei Karamazov.»

og

Nino odiava il padre con tutte le sue energie, ecco perché parlava tanto dei Karamazov.

Det mest interessante her er sjølvsagt legenda om storinkvisitoren (her er ein av mange kommentarar). Som før sagt: Karamasovbrørne er ikkje fyrst og fremst ein roman, men ei teologisk avhandling, med kraftig drøfting «Pro og contra».

Forfattaren av innlegget oppdaga i ettertid at andre delen på langt nær er ferdig ...

Artig sammenlikning, Quijote - men den halter vel litt: En vegetarrett er ikke nødvendigvis god selv om den inneholder aldri så mange vegetaringredienser ...

Jeg er altså en av dem som ikke helt har fått taket på "avhandlingen". Det skyldes nok dels at jeg ikke lever meg godt nok inn i tidsånden (og russer-ånden!), og dels at jeg ikke alltid greier å ta romanfigurene helt på alvor, der de trasker fra det ene hjemmebesøket til det andre og diskuterer sine anskuelser, samvittighetskvaler, skyldfølelser og kjærlighetsaffærer.

Og når det gjelder religionen er det spesielt ett punkt som provoserer meg: At menneskelig anstendighet, ærlighet og rettskaffenhet har utspring i noe guddommelig. "Uten Gud vil alt bli tillatt", påstås det. I mitt hode blir det en kortslutning. Så langt jeg har lest, har denne påstanden vært framsatt i litt ulike versjoner, men ingen synes å imøtegå den, ikke engang de som påberoper seg å være ateister. Nettopp disse burde vel være talspersoner for positive menneskelige egenskaper, uavhengig av en guddom.

La dette være nok i denne omgangen - jeg skal prøve å komme tilbake med andre og mer positive vurderinger seinere. Nå er jeg midt oppe i en ganske selsom mordetterforskning og må sjekke hvordan dette utvikler seg!

Som å klage over for mykje grønsaker i vegetarretten, da.

Men vi kan sjølvsagt ha dei meiningane vi vil om religion generelt og hos Dostojevskij spesielt, men eg prøver å lese han på hans eigne premissar (dersom eg klarer å finne fram til dei), og da synest eg at han har interessante og inspirerande tankar. Kva eg sjølv meiner om desse spørsmåla, kjem i andre rekke - i denne samanhengen.

Det er vel det å forstå (og godta) Dostojevskijs premisser jeg strever litt med. Vanskelig å unngå at lesinga farges av eget forhold til religion.

Merker at jeg legger en del av tankegodset i en "skuff" merket : Tanker i den tidsepoken.
Prøver å se litt historisk på det. Verden og verdier i stadig endring på godt og vondt.