Etter noen hundre sider med høyst alderdommelig Dostojevskij-oversettelse møtte jeg (lese)veggen. Behovet for enkelt språk og snill humor ble akutt. Et søk i "skal lese"-hylla brakte for dagen denne perlen fra barndommen, som jeg reddet fra bibliotekets utrenskinger for ei tid siden.
Det ble et hjertelig gjensyn med skikkelsene jeg hadde så stor glede av for seksti år siden eller mer! Språket (utgitt i 1907!) er saktens vel så alderdommelig som hos Dostojevskij , men så befriende folkelig likevel. Barnebøkene til Barbra Ring er morsomme, usentimentale og velsignet fri for moralismen som ofte preget barnelitteraturen i "gamle dager". Jeg har hatt ei av de triveligste lesestundene på lenge! Av rein gjensynsglede flesker jeg til med en femmer.
Viser 1 svar.
Barbra Ring hører med til min første lesing av bøker. Fjellmus var én, og Peik var en av de aller første bøker jeg leste på egenhånd. Og den er ennå i mitt eie. Kjekt at det ikke er kun meg som liker denne litteraturen (fremdeles!). Måtte ned i kjellerstuen, og der fant jeg ikke bare disse to, men også en bok av henne som heter Sånn er Norge , utgitt i 1940. Så dermed fikk jeg påskelektyre, Marit!
Sist sett
