Bokelskere.no

På meg virker det som om han er smertelig klar over sin ensomhet, sin mangel på nettverk og sosiale evner i det virkelige liv, og har resignert i forhold til dette. Dette kommer veldig tydelig frem litt senere i boka, når han planlegger alternativet hvis alt går til helvete i OASIS.

Ja, han er nok svært klar over sin personlige situasjon. Han virker å være en intelligent og i alle fall litt reflektert ung fyr. Men uten et liv i den vanlige verden - har han egentlig resignert? Er det ikke sånn at han har funnet en mye bedre verden? Bruker mulighetene han har? Men er det egentlig en bedre verden selv om han blir så engasjert i den?...
Jeg er bare på side 120 og prøver å lese mer i kveld (leste 100 sider i en fei i vinterferien, men har ikke klart å finne leseroen denne uken).

Akkurat i det partiet i boken fikk jeg følelsen over at han hadde resignert over sin situasjon i virkeligheten, at han ikke anså seg for å ha et levelig liv utenfor OASIS. Om verdenen er bedre....Det virker som den har noen gode løsninger, for eksempel at man kan få virtuell undervisning. Samtidig kan det se ut til det hele har kommet ut av kontroll; samfunnet i den virkelige verden lider under fattigdom, sult og undertrykkelse, avmakt. OASIS har blitt en avhengighet.

Enig i at den virtuelle undervisningen virker som en god løsning sett i lys av det samfunnet de lever i. Ang resignasjon, muligheter, virkelighetsflukt osv: Jeg mener det sto noe tidlig i romanen om at siden oljereservene var borte, så var det full energikrise. Jeg stusset straks over det og tenkte:
Hvorfor i all verden har de ikke videreutviklet alternative energikilder? Jeg synes kanskje det ikke var helt troverdig.

Nå fant jeg det: på side 58-59 (i Kindle-utgaven) står det:
"The ongoing energy crisis contributed greatly to the OASIS's runaway popularity. The skyrocketing cost of oil made airline and automobile travel too expensive for the average citizen, and the OASIS became the only getaway most people could afford. As the era of cheap, abundant energy drew to a close, poverty and unrest began to spread like a virus. Every day more and more people had reasom to seek solace inside Halliday and Morrow's virtuel utopia."

Ja, solcellepanel nevnes jo i boka, men ser ikke ut som dette heller er et alternativ for de som er på bunnen av samfunnet. De sover ute, varmer seg på bål i tønner, og stiller seg i kø på en eller annen offentlig OASIS kafé. Et sorgens kapittel.
Jeg synes det er skremmende hvor urealistisk og samtidig virkelighetsnær den er. Vi ser jo også at vi er på vei inni tidenes oljekrise, og har vel egentlig ikke et fullgodt alternativ i en global målestokk?