Først av alt: Dette er en mastodont av ei bok både i kvalitet og fysisk størrelse. Gjennom nesten 1100 sider følger vi livet til Max Hansen fra hans oppvekst i Stavanger og fram til midten av 30-årene hvor han har skapt seg et navn som teaterregissør i USA . Harstad besitter en fantastisk formidlingsevne og språkteft som det er vanskelig å finne ekvivalenter til i norsk litteratur, men å si at 1082 sider går som en lek vil være en sterk overdrivelse. Deler av beretningen har dog kvalitetene til en tradisjonell "pageturner" slik at man virkelig lurer på hvilken vending historien tar, men enkelte segmenter er så utbroderte og detaljrike at krattskogen av ord og bokstaver virker ugjennomtrengelig. Man finner alltid igjen stien man gikk på, men Harstad kunne glatt ha kuttet antall sider uten at det hadde gått på bekostning av framdriften i historien. Dette er uansett en ekstremt godt sammensydd historie som veksler mellom fortid og nåtid, ikke bare for bokas jeg-person, men også for en annen av fortellingens sentrale aktører. Dette er en krevende eksersis, men Harstad evner på imponerende vis å holde sitt publikum i ånde og interessert gjennom alle aktene. Det finnes bøker som etter at siste side er lest gjør at det føles som en nedtur å begynne på en ny bok. Dette er absolutt en slik.
Sist sett
