"Hvis du vil", Helle Helle.
Hvis du vil lese ei fin lita litt lavmælt bok, med mange hull i stemninga og historien - les denne. Hull i positiv forstand.
Vi møter to joggere, dame og mann naturligvis, som ikke kjenner hverandre, men som blir kjent gjennom den felles skjebnen det er å ha jogga seg vill i skogen. Han tror jeg har særlig sensitiv personlighet, mens hun fremstår som handlingens sterke kvinne. De må søke ly i en gapahuk, og her lister de seg litt på hverandres personligheter, og noe tilbakeblikk livet. Det ligger en fin og lun stemning i boka. Vi skjønner at fortelleren vil fortelle noe, men ikke helt hva.
Stillferdig bok om å ha gått seg litt vill i det livet som bare gikk forbi, men også om at der finnes et håp bak hver busk - bare man er villig til å se.
Synes kjente et sus i skogen av både Fosse og Tiller her. Fosses sømløse hopping i tidsbildet, og Tillers ømfintlige dagligdagse detaljfokus - (boka er på bokmål, hvis jeg skremte noen ved å nevne de to nynorskherrene der).