Bokelskere.no

Jeg er en svoren tilhenger av debatter og skarpe meningsutvekslinger. Men sånn som dette har utviklet seg, er vi nå langt forbi det stadiet. Islamkritisk propaganda fyller trådene. De som ønsker det, har fått lagt frem sine synspunkter. Ingen er kneblet. Ingenting tyder på at noen endrer sine holdninger som en følge av alt dette.

Min bønn er at vi nå legger dette bak oss, og igjen lever opp til Bokelskeres visjon: «et vennlig nettsted for oss som elsker bøker».

Jeg vet ikke helt hva du mener med: "sånn som dette har utviklet seg".

Skal man ikke ha lov til å kritisere en fundamentalistisk fanatisk religionsideologi som islam?
Islam forsvinner ikke fra verden fordi om vi slutter å snakke om fenomenet, eller later som det ikke eksisterer.
Så din bønn om å legge islamdebatten "bak seg", ser jeg som temmelig umulig, slik som verdenssituasjonen er.
Dessverre.
Hvis man ikke kan snakke om alle slags bøker her, hva slags nettsted får man da?
Hvem bestemmer egentlig hvilke bøker man ikke skal kunne snakke om?

Du kan snakke om hva du vil.
Du har så langt fått lov til å snakke om hva du vil.

Det mange av oss har problemer med er at vi har invitert til en DISKUSJON.

Du har ikke vist den minste interesse for å diskutere hverken bøkene eller religionen.
Du har gjennomgående trukket frem sitater fra bøkene som "sannheter", uten i det hele tatt å være istand til å dokumentere påstandene med annet enn "men det står jo i boken til Hege".

Så Lillevis anmodning om at vi skal legge debatten bak oss er feil på ET premiss. Det har aldri vært noen debatt, for en debatt krever at man hører på (og imøtegår) de andre debattantenes innlegg.

Men vi må gjerne legge den bak oss, hva vi nå kaller den.

Og som jeg har sagt før, jeg kan gjerne diskutere religion. Jeg kan også diskutere "farlig religion", og jeg kan diskutere hvor farlig en militant islamist egentlig er.
Og jeg vil på ingen måte påstå at det ikke er farlig, det som skjer innenfor for eksempel IS.
Men jeg finner ingen glede i en diskusjon (og helt ærlig finner jeg faktisk ingen diskusjon heller) når du gjennomgående her leser og siterer anti-islamske bøker med den samme bokstavtrohet du beskylder muslimer for å bruke når de leser koranen.

Hvem er "vi"?
Siterer deg:
"Du kan snakke om hva du vil.
Du har så langt fått lov til å snakke om hva du vil.

Det mange av oss har problemer med er at vi har invitert til en DISKUSJON."

• Og hvem er det som har latt meg "få lov til å snakke om hva jeg vil"?

Hvem er "vi" som har "invitert til diskusjon"?

Jeg skrev en bokomtale om ei bok jeg har lest.
Det som skjedde var at en hel flokk skrev kommentarer om at dette var ei bok de IKKE hadde lest, og IKKE ville lese.
Det lignet mye mer på angrep enn diskusjon.

Jeg kan gjerne snakke om islamkritikken i boka til Hege, men det hadde faktisk vært en fordel om de jeg snakker med her, hadde tatt seg bryet med å lese den samme boka.
Da hadde diskusjonen kanskje handlet litt mer om innholdet, og ikke bare handlet om å angripe og forhåndsdømme forfatteren Hege Storhaug og den som har skrevet bokomtalen.

Der har vi jamen enda en som må innom tråden bare for å
melde uspesifikk nedkjølt nedlatenhet, uten noe bidrag
til oppklaring.
I ditt tilfelle dels kamuflert som uspesifikk og nedlatende
'hjelpsomhet' uten at det hjalp.
Hersketeknikk må kamufleres kyndigere hvis det skulle kunne
oppfattes som faktisk hjelpevilje. Her svarer jeg med et
anstrøk av din medisin -
men saklig klargjøring lar seg ikke simulere med uspesifikk
glosebruk. Hvor mye minste interesse har du selv oppvist?
Du har snakket mye om deg selv og din opplysthet og velvilje,
når du dukker kort innom.

Har du slettet en hel haug av dine egne innlegg nylig?
De er vel ikke bare blitt utvotert av buue-korpset ?

Du roper på bevis og dokumenter med en påfallende kravstorhet -
særlig i forhold til din egen uteblevne konstruktive innsats --
alltids hyggelig at du tror vi alle er politiske redaktører
og uavhengige journalister, takk for det.

Jeg stilte deg motspørsmål om hva faglig nivå som måtte til
for å få godkjent, når du har oppnevnt deg til sensor..
Har du kriterier, eller bare oppdaget hvor lett det er å
betjene et svart stempel.

Her står spørsmålet, alene på et nå ribbet grenverk --

jeg nevnte også hva NRK Utenriks har tatt alvorlig.

Men bokstavtrohet er du ikke så begeistret for, neivel..

/ /

ps, nå er det visst mange nok som har brukt 'anti-islamsk'
som anklageord, ikke nøytral term -
som om den kritiske granskning var foraktelig helligbrøde.

Krever man da ukrenkelig hellighet over ethvert verdens-
herjende okkupasjonsprogram som krever underkastelse i
religionslignende kontekst?
Eller er det den kritiske holdning per se som er
opprørssynden selv og det nye landssviket?

Så det heretter må være like belastende å ytre en
antatt 'anti-kapitalistisk' eller 'anti-kommunistisk'
mening?

Samtaleklimaet tar en betenkelig vending der, til psyko-
manipulerende retorikk som ny skikk og bruk.

Før dette siste spørsmålet er avklart, står 'debatten'
dobbelt meningsløs og infantil.

Jeg burde avstå fra å svare på den "kommentaren" der, jeg vet det.

La meg bare, sånn for ordens skyld, gjenta spørsmålet mitt, siden jeg ikke finner det igjen, hverken alene eller ribbet for noe som helst i det du lenker til.
"Trådstarter sier at det er områder i Frankrike, Danmark og England hvor det er sharialov som gjelder, og hvor politiet ikke tør å gå inn, kan du vise meg ET sånt område?".

Du må gjerne klatre opp på din høye hest fordi du har klart å finne en artikkel som sier "det er sharialover som gjelder for muslimer i dette området for alt som ikke har med familielov eller kriminalitet å gjøre", men helt ærlig... synes du virkelig DET høres ut som svar på spørsmålet?

Det ER mulig jeg er vanskelig her, men "sharialov for muslimer" er IKKE det samme som "det er sharialov som gjelder", og jeg klarer ikke helt se at det NOE sted i det du refererer til sies noe om at politiet ikke tør gå inn der. Og hei, spørsmålet mitt var "hvor det er sharialov som gjelder og politiet ikke tør gå inn".

Så, det eneste du har klart å produsere som svar på spørsmålet mit er "et navngitt område hvor sharialover gjelder for enkelte", og så er DU fornærmet over at jeg ikke tar deg og innleggene dine alvorlig?

Og jada, jeg VET det for enkelte er hersketeknikk å stille et spørsmål til en påstand og be om kildereferanser som bekrefter påstanden... jeg mener, hvem i allverden GJØR noe sånt...
Men jeg har ikke problem i det hele tatt med å stå inne for DEN typen hersketeknikk.

Hva gjelder min øvrige "skjulte" hersketeknikk, så må jeg si at jeg gjør en dårligere jobb her enn jeg trodde om du virkelig måtte LETE etter den.

En av fordelene med å bo i et opplyst demokrati er at du har lov til å mene at det er en debatt når den ene parten prater uten å ta hensyn til hva den andre parten sier, og at det er helt OK å være ute av stand til å produsere bevis for påstander.
MIN fordel av å bo i det samme demokratiet er at jeg da får lov til å synes bittelitt synd på deg.

I live in my own little world,
But it's OK, they know me here.

Skulle vel tatt seg ut om jeg kom her og ville være ordstyrer
med rett til å leksehøre og regissere.
Og så være fortørnet over at jeg ikke fikk dominere i fred..

da fikk jeg nok noen påtegninger i mitt reisepass og
hutten tutten tei...?

Her er det bare frivillig deltagelse, den enkelte bidrar etter
beste skjønn evne og dagsform... Også dette er frihet.

(gallopperer inn i solnedgangen på min høye pingvin . . . . )

Hvorfor så polemisk, Vulgaris? Og så personlig? Jengeno ber jo bare om at man utviser alminnelig folkeskikk og saklighet når man inviterer til diskusjon på Bokelskere.

Jeg hadde ikke prioritert å refse akkurat deg for dine
personlige ærekrenkelser -- de lesekyndige oppdager slikt selv.

Men her gjør du et nytt 'personangrep vulgaris' i stedet
for å bidra til noen saklig avklaring av spørsmålene.

Du har stående beskyldninger mot Norah for 'virkelig grove påstander'
og medvirkning til 'grove usannheter' -
kan det være folkeskikk nok?

Du gir selv nedlatende 'hjelp' til å samtale ordentlig voksent:
"Det gjør ikke noe om du er litt flau nå, men det er lov å feile.
Især hvis man kan lære noe av det."

Du får unnskylde at jeg ikke prosederer videre på det nivået.
Jengeno gir deg sikkert gjerne kurs i den nye folkeskikken.

But I like Binkie my dog, because
He knows how to behave

Vel, den godeste Knut Simonsen er selvfølgelig istand til å svare for seg selv.
Jeg tenkte bare jeg skulle sjekke at du var klar over denne tråden her:
https://bokelskere.no/tekst/294946/#n_295758

Trådstarter henger ut hele Nørrebro som "etslags shariaområde", og avfeier kommentaren til Knut Simonsen med "det er hyggelig med solskinnshistorier fra området" og "du kjenner selvfølgelig ikke hele området selv om du bor der". (Altså en påstand om at det som står i Boken er sant, mens de som bor i området ikke vet hva som foregår.)

At Knut Simonsen da føler for å referere til Noras innlegg som "grove usannheter" burde kke på langt nær være så urimelig som du later til å tro.

Takk for forsøket, Jengeno. Men tråden du refererer til er den samme som våpendrageren mener jeg krenker Norah i, så den kjenner han godt! Jeg trodde jo damen la opp til diskusjon, men istedet ble det et ganske ubehagelig bekjentskap med en vetta skremt sjel. Hun er så redd for islam og muslimer at hun ikke kan tenke på noe annet. Det er: "islam er farlig, muslimer er farlige" på innpust. Og: "se her er noen eksempler, se her er flere" på utpust. Hun er i hvert fall ikke opplagt til diskusjon! Så da må jeg visst heller la henne være i fred. Og Vulgaris, våpendrageren, sier han er for intelligent til å diskutere med meg. Så da så.
Synd å høre at du har tenkt å forlate Bokelskere. Jeg forstår godt den ekle smaken man kan få etter å ha latt seg engasjere i "håpløse diskusjoner", men det er vel aldri galt å påpeke løgn og urettferdigheter. Det har du vært flink til. Som du sier i din avslutningstrudelutt har Bokelskere også så mye annet å by på. Det vil jeg kaste meg ut i fra nå av!

Jeg forstår meget godt at folk syns det er mye hyggeligere å snakke om ufarlige ting, småprate og koseprate og lukke øynene for alle ubehageligheter.

Men bøker er forskjellige og inneholder mye forskjellig. Og noen bøker er slik at de får en til å tenke mer, og bli mer bevisst hva som foregår i samfunnet, og kan gi mer reaksjoner enn andre bøker. Ofte syns jeg at bøker med mer rot i virkeligheten er mer verdt å lese enn rene fantasibøker.
Men jeg må spørre:
Hvor i all verden får du det fra at jeg er vettaskremt for muslimer?
Siterer deg: "Hun er så redd for muslimer at hun ikke kan tenke på noe annet. Det er: "muslimer er farlig, muslimer er farlig" på innpust. Og: "se her er noen eksempler, se her er flere" på utpust."

Jeg har lest og satt meg ganske mye inn i fenomenet islam, over mange år.
Er det en forbrytelse her på dette nettstedet?
Forsvarer du islam som religion og ideologi?

Og legg nå merke til at jeg snakker om islam, IKKE muslimer.

Islamproblematikken er mer aktuell enn noensinne. Noen påstår at terrorisme ikke har noe med islam å gjøre. Men det har faktisk mye med islam å gjøre. Jeg har lest i koranen. Oppskriften til terrorisme står der. Det lar seg ikke snakke bort eller bortforklare. De som følger det ekte islam, er de som er fundamentalistiske og bokstavtro, - og de følger Muhammeds voldelige liv og sharialovene.
Med sharialovene følger blant annet mer og mindre tildekking av kvinner. Noe vi har sett mer og mer til i mange år. Både her hjemme og andre steder i verden. - Til og med småbarn og babyer blir ofte dekket til med hijab.
Terror og undertrykkelse og diskriminering med røtter i islam foregår hele tiden, overalt i hele verden. Bare kvinneundertrykkelsen i islam burde være nok til at folk reagerer.
Ja, jeg tar sjansen på å si følgende:
Den fundamentalistiske religionsideologien islam fører stort sett bare bråk, opprør, undertrykkelse, maktkamp, vold og død med seg.
Bare kvinneundertrykkelsen i islam burde få enhver til å steile, og burde få folk til å motarbeide og eliminere uvesenet med alle midler.
Terroren fra islam forsvinner ikke selv om man later som den ikke er der.

Du befinn deg på ein heilt annan klode enn dei fleste andre. Eg føler behov for å gjenta noko eg sa i ein annan tråd: Eg er reddare for Storhaug og hennar meiningsfeller enn for islam og muslimar. Det får eg stadfesta her. Når du seier at islam bør motarbeidast og eliminerast "med alle midlar" skremmer det meg. Hugs på at den største terroristen me har hatt her i landet (ABB) var ein kvit, kristen, fanatisk islam- og multikulturhatar.

Med dette trekk eg meg ut frå "debatten".

Der kom ABB-kortet, ja ...

Så derfor skal islamkritikken knebles?
Derfor skal vi la islam få spre seg til alle kriker og kroker?

Husk på at islam er en fundamentalistisk undertrykkende ideologi og lære, som er grunnleggende voldelig og intolerant.
For sikkerhets skyld, før man også kommer med rasistkortet her:
Islam er IKKE en rase.

Jeg skrev i en annen tråd følgende:
Jeg kjenner (dessverre, eller kanskje ikke?) flere iranere som har flyktet fra terror-regimet i Iran. De har fortalt meg om sin uro og bekymring, når de opplever at myndighetene i Norge «bøyer kne» for islam, og lar denne fundamentalistiske læren få innpass overalt.
De rømte i sin tid fra et undertrykkende og diskriminerende islam-styre. De har alle bodd i Norge i mange år, og trodde at de kunne være trygge her.
Ikke så rart at de er bekymret når de nå ser hva som skjer i hele Europa, kanskje?

Har du lagt merke til alle iranerne som pleier å stå med sin stand og har en fredelig demonstrasjon mot terror-regimet i Iran, - foran Nobel-instituttet på Rådhusplassen i Oslo hver eneste lørdag?

I Iran fengsler og henretter de mennesker som våger å kritisere regimet. Mennesker som er annerledes troende blir forfulgt.

Og dette innlegget av Lily Bandehy, som er perser, er vel temmelig klar tale, og støtter opp om blant annet både Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel, - og islam – den 11.landeplage av Hege Storhaug:
Problemet: Menneskesynet I islam

Hvor lenge skal muslimer få lov til å skyylde alt på USA og Vesten? Spør Lily bandehy. Det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet, fastslår hun.

I essayet «Det tapte slaget om terrorismen» i Aftenposten 17. januar bruker Bushra Ishaq to hele sider av avisen til å forsvare islam. Så mye plass i en stor avis er bare en drøm for oss sekulære eksmuslimer. En drøm som ingen norske aviser vil oppfylle for oss.
Artikkelen er så godt formulert at til og med jeg, som kjenner islam på kroppen, kunne ha blitt lurt.
Etter å ha lest artikkelen tre ganger får jeg med meg at dette ikke er noe nytt.
Ishaq sier det samme som Ali Linstad har skrevet på mindre plass i samme avis, det er det samme som Linda Noor sa i Urix, det samme som Mohammad Usman Rana har skrevet utallige ganger og ikke minst det samme som det iranske regimet sier:
«Det er ikke islam».
Hennes artikkel kan oppsummeres slik.
1. Terrorisme er Vesten og USAs skyld. Det er invasjoner av ulike muslimske land som skaper frustrasjon. De som har kommet til Vesten har ikke fått tilhørighet og arbeid.
2. Alt som skjer skyldes bare Daesh, for «Daesh har en blasfemisk tilnærming».
3. Kjernen i kronikken: «Islam blir så lett årsak til alt det onde».

Religionen tok bort muligheter
Mitt svar til punkt 1: Hvor lenge skal muslimer få lov til å skylde alt på USA og Vesten? Når skal vi ta ansvaret for det som skjer i våre land?
Krigen mellom ulike grener av islam har vart i 1400 år, mens et land som USA er under 300 år. «Islams hus» begynte å ta fyr allerede i Muhammad sin tid, da en gruppe muslimer skilte seg ut. Muhammad kalte dem khavarej (utenfor), og han utryddet dem. Han begrunnet det med at de skapte uenighet mellom muslimer.
Hvis de muslimske landene hadde vært enig med hverandre, hadde de vært sterke nok sammen til at ingen kunne angripe dem.
Islamsk ideologi, med alle sine begrensninger for individets evne til å tenke og handle, er blitt en bremse for utvikling i den muslimske verden.
De som kom til Vesten, og spesielt de som kom til Norge, har fått alle muligheter til å etablere seg og skaffe seg utdanning, jobb og nye venner. Alle flyktninger og innvandrere har fått den samme mulighet som deg og meg.
Vi klarte oss. Jeg var muslim, alenemor med tre små barn, og du er muslim og jente.
Mange har fått flere muligheter enn etniske nordmenn, men religionen deres, som deler folk inn i troende og vantro, med halal og haram, og med synet på Vesten gjennom en skitten brille, tok mulighetene fra dem.
En annen bremsekloss for denne gruppen er det at de er blitt behandlet med silkehansker.
Hvorfor har somaliske innvandrere klart seg meget bra i USA, men kommet dårligere ut av det i Norge? I USA måtte de klare seg selv, der er det ikke en velferdsstat som gir alt uten å kreve noe tilbake.

Det «mainstream islam» står for
Mitt svar til punkt 2: Vi kan ikke skylde alt på Daesh, heller. Den psykiske eller usynlige terroren som foregår i hele Europa mot kvinner og mot samfunnet, er det ikke Daesh som står for. Det er det som Usman Rana kaller «mainstream islam».
Det er vanlige unge menn med arabisk og afrikansk bakgrunn, som har vokst opp i et samfunn med en ukultur preget av et sterkt skille mellom menn og kvinner.
Gjennom sin islamske oppvekst har de fått med seg at kvinner uten hijab, er horer. De har ikke hatt kontakt med andre kvinner enn de som er i familien, på skolen, på bussen og i moskeen.
De har lært seg kjønnsdiskriminering. De kan ikke håndhilse på en kvinne, de er ikke vant til å se håret eller låret på en kvinne. Og de har vokst opp med de sataniske vers som sier at «kvinner er deres åker, du kan forsyne deg hvordan du vil», og «kvinner må adlyde menn».
Daesh er islam, og denne islam er ikke veldig langt fra islamistens islam. Bare deres metoder for å oppnå et kalifat, er ulike. Den første gruppen bruker brutalitet og våpen, den andre bruker barnevogner og ord som våpen.
Daesh består ikke bare av dumme folk, mange av deres ledere er godt utdannet, de er flinke til å planlegge og de handler strategisk. De tok Mosel i Irak med bare 800 krigere mot 25.000 irakske soldater. Vi ser at massakren i Paris var godt planlagt.
De er bokstavtro muslimer som har lest Koranen og hadithene godt. De bruker samme metoder som profeten Muhammad. Halshugging, slaveri, konkubiner og vold mot alle som ikke oppfører seg som dem.

Synd og straff
Bushra Ishaq skrev at Daesh definerer hva som er synd, og det er ikke riktig i islam. «Det innebærer at ingen andre enn Gud avgjør hva som er synd.» Men vi har allerede «Guds ord» som er skrevet i Koranen om hva som er synd. Profeten Muhammad og hans etterfølgere har fått med seg hva som er synd og ikke synd, og hva som er straffen.
Ikke bare Daesh-medlemmer, men også «mainstream» muslimer har fått med seg gjennom morsmelken hva som er synd og ikke synd i Guds øyne.
Hvorfor er kvinner blitt steinet, hender kuttet av, menn halshugget, homofile pint til døde, hvorfor har vi sett barnebruder, æresdrap og så mye krig i de muslimske landene? Imamer i alle muslimske land har fortalt oss om synd og straff i 1400 år.
«Verdien av et liv er sentralt og hellig i den islamske troen, koran 5:32, tar du livet av et menneske er det som å ta livet av hele menneskeheten,» står det i samme artikkel. Men hvorfor er det i Koranen 532 vers om vold og drap? Og hvem defineres som menneske i Koranen? Det er de som har underlagt seg islam totalt. Hva med kvinner? De troende, som jøder og kristne, kan være i fred, men de må betale (jazieh) ekstra skatt til islamsk stat og må leve som annnenrangs, men alle andre er definert som vantro og skal utryddes.
Hvis alle var mennesker i islam, uansett kjønn, tro og legning, hvorfor sto Muhammad for så mange kriger og erobringer? Spørsmålet er hvem som blir definert av islam som et menneske? Er homofile som praktiserer sin legning definert som mennesker? Er en utro kvinne et menneske? Er en som konverterer fra islam et menneske, er en som spotter Gud eller profeten et menneske? Hvorfor er alle straffet til døden på grusomme måter i 1400 år?

Menneskesynet er hovedproblemet
Mitt svar til punkt 3: Alle de som stikker hodet i sanden for ikke å se den bitre sannheten, bruker Anders Behring Breivik for å bortforklare det onde som skjer i Europa.
ABB var én person. Hvis det er én, to eller ti, kan man skylde på mental helse, omsorgssvikt eller adferdsvansker og få en psykologisk forklaring. Men når tusenvis av unge, muslimske menn i Europa angriper kvinner og river av dem undertøyet, putter fingeren i alle hull, brenner dem, og til og med jenter på ti år er utsatt for voldtekter, er det ikke omsorgssvikt som er forklaringen.

Det jeg har sett i løpet av de siste 20 årene, er at  den økte volden mot kvinner har sammenheng med økt innvandring fra land med muslimsk bakgrunn. Kvinners frihet er blitt mer og mer begrenset. Skillelinjer mellom kjønnene er blitt streket opp på nytt.
Dette bekreftes når ordføreren i Köln anbefaler kvinner å holde menn på armlengdes avstand. Hvis det var en annen ordfører med litt vett, hadde hun sagt «Mine søstre: reis hvor du vil, dans hvor du vil, kyss hvem du vil og kle deg som du vil, ikke vær redd. Staten og politiet skal beskytte deg».

Mediene har fokusert mye på kvinnesynet i islam, men jeg oppfatter at det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet. Ikke bare i Daesh, men i «mainstream islam», også.
Selve mennesket har ingen plass i religionen islam. Islam er basert på hierarki og er totalitær. Gud er øverst, så Muhammad, hans etterfølgere, imamer, menn, kvinner, de som tro på Gud og har bøker. Det finnes ikke plass for noen andre i denne trekanten.

I den islamske ideologien er det ikke plass til den minste tvil. Tvil knyttet til Gud, profeten eller Koranen er synd og skal straffes med døden. Men tvil er det som skaper tenkning og utvikling. Når du er et menneske, så tviler du, tenker, finner nye veier og handler. I islam er Guds ord klart og har bestemt alt for oss, fra dobesøk til sexliv, fra økonomi til jus, fra naboen eller fiendens oppførsel, kone eller mann. Det er Guds ord og kan ikke forandres.
Dette er årsaken til ondskapen. Den kjønnsrangerende, diskriminerende ideologien som står bak handlingen til tusenvis av menn som kriger for Daesh eller mainstream islam, og som ikke tåler kvinners likestilling med menn. En religion som sletter individet, bærer ondskap og føder ondskap. En ondskap som har vart i 1400 år og som kommer til å fortsette.

Først publisert i Aftenposten 24.01.2016

Verdensmakten, diktaturet 'Krigførende Islam' har null åpenhet for debatt.

Så spørs det hvem Vi vil ligne? Intolerant av prinsipp mot all kritikk har
det vært siden starten på 600-tallet. Hvem støtter den fanatismen?

Når den makten brer seg i verden, trenger vi ikke noe norsk emo-diktatur
til å bekjempe våken kritikk og bruk av nyheter -- [presis hva nazismen
forfulgte].

Her har rådet slående ubalanse etter bokmeldingene av fru Heges 'Islam':
Noen få har satt inn stor flid i å hente inn kilder og forklare argumenter
på forståelig saklig språk. Disse få blir møtt med forakt og ukvemsord,
motivsvertende personangrep, med presis slik medmenneske-forakt som de
trodde seg å bekjempe... og med rop på sensur. Det ligner jo totalitær
islamisme.
I lange lengder gjentas det at dette vil vi ikke lese, vi tar ikke i noe
de spedalske har berørt?

Noen debatt har ikke foregått, for det har ikke vært mulig å oppdage hva
for tankegang som faktisk rører seg i den sensuristiske leir.
Oppklaring og overblikk over deres synspunkter har vært etterlyst, men
aldri oppnådd.
En underlig stilling å kreve lokk på den fredstemte, tålmodige utvekslingen
i... særlig da av en hvis eneste bidrag, har vært ærekrenkelser av motpart,
argumentløs tilslutning til skjellsord-partiet som bare gjentar at vi vet
hva disse her står for, vi tar ikke i slike.

Ganske kvasi suprematistisk, av de som føler seg så medlidende med de
'utstøtte'?
Hvem vil Vi ligne, ayatollah-partiet som barbarisk undertrykker motsigelse?

Hvis noen i denne tråden har ropt på sensur, vil jeg gjerne at du gir eksempler. Du kan gjerne uttrykke deg i klartekst også, så folk skjønner hva du snakker om.

Jeg lurer på om vi rett og slett snakker forbi hverandre. Antakelig befinner jeg meg i det du kaller den sensuriske leir. Min innvending mot argumentene for at verden faktisk er slik som Hege Storhaug beskriver den, er at de (argumentene) likner mer på påstander enn belegg. Da vil jeg gjerne ha statistiske funn, og ikke (anonyme) beskrivelser fra enkeltmennesker.

Det er det ene. Det andre poenget mitt er at ingen er tjent med en skyttergravskrig. Hvis vi skal diskutere og reflektere, må vi forholde oss til hverandres argumenter. Ta for eksempel argumentene om Nørrebro, er det et godt sted å bo eller ikke? Min umiddelbare oppfatning er ja, men jeg kan godt avvente informasjon om levealder, helse, inntekt og andre mål vi bruker på det gode liv før jeg konkluderer. Da ville jeg sikkert konkludere anerledes enn mange uansett, fordi jeg har andre verdier som styrer mine vurderinger av hva et godt liv er.

Allikevel skal jeg tåle andre vurderinger. Det er en viktig verdi for min del. Jeg vil gjerne at mine oppfatninger blir respektert også. Hvis noen synes de blir møtt med fiendtlighet, så er det ikke bra, det er klart. Det gjelder alle. Men spørsmål om å underbygge påstander er ikke fiendtlighet, det er sunn skepsis mot nye ideer. Det er faktisk Hege Storhaug som har ansvaret for å belegge sine påstander, for hun eventuelt får min støtte. Enn så lenge blir jeg bare sliten av alle påstandene som blir omtalt her og andre steder. Vet ikke helt hva man håper å oppnå med å fylle opp spaltene her med lange sitater fra denne boka.

Jeg ser at andre har skrevet tilsvarende innvendinger tidligere. La oss beholde dette forumet som et sted man kan ha ulike meninger uten å angripe hverandres integritet.

Det er mange henvisninger og statistikker å vise til i boka til Hege Storhaug.
HVIS man tar seg bryet med å lese den, da.

Nå har en person i Norge nylig kjøpt opp 4000 eksemplarer av boka, for å gi bort til politikere og journalister som gave:
Hemmelig investor kjøper 4.000 Storhaug-bøker

Alle bøkene og innleggene jeg har lest over lengre tid, utfyller og støtter opp om hverandre. Boka til Hege Storhaug har masse faktalitteratur å vise til. Ingenting er tatt rett ut av lufta. Boka er full av faktainformasjon.
Som for eksempel alle bøkene til Ayyan Hirsi Ali,
Sønn av Hamas av Mosab Hassan Yousef,
bøkene til Amal Aden,
Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel,
Fremmed i eget land av Halvor Fosli,
Islamisten av Ed Husain,
Hvorfor jeg ikke er muslim av Ibn Warraq,
Ingen bror får bli igjen av Faizullah Muradi,
Koranen (viktig å lese koranen selv for å se hva den handler om),
Trusselen fra IS av Mah-Rukh Ali.

Bare for å ta noen få eksempler ...
Det er mange flere islamkritiske bøker der ute.

Så har vi alle eksmuslimene i Norge, de av dem som tør å stå fram og snakke mot islams lære, som stadig skriver innlegg mot islam,
som for eksempel modige, flotte Lily Bandehy:

Lily Bandehy
17 January at 21:02 ·
Tidløs kronikk.
Det var verdt det, men hva nå?
Etter snart 26 år i Norge blir jeg snart pensjonist. Et viktig veiskille i livet gir rom for ettertanke: var flukten med barna mine fra Iran verdt alt tapet? Vi mistet familien, naboene, hjemmet, landet, luktene, folket, språket. Vi mistet alt generasjoner hadde bygget opp. Vi kappet røttene og kastet grener på ny jord. Som voksen er et slikt valg dramatisk
Hadde jeg vært bestemor i dag i Iran, kunne jeg sagt til mitt barnebarn ”jeg elsker deg” på persisk uten at barnet så på meg med skrekkslagne øyner og trakk seg bort. Jeg ville vært den gamle bestemoren som familien hadde slått ring rundt og rådført seg med. Jeg tenker nå oftere og oftere på alt jeg ga fra meg, fordi jeg ville leve i et demokrati: var det verdt det? Kom jeg i mål med drømmen?

For noen uker siden satt jeg meg alene i salen på Kino Victoria med en kald pils i hånden for å se ”The Wolf of Wall Street”. Like etter satte Kronprinsparet seg på raden foran meg, med Farris i hver sin hånd. Hverdagslig kledd som oss andre. Ingen politi å spore, ei heller sikkerhetsvakter kunne ses. Ingen i salen forstyrret dem. Det var ikke fremtidens Kongepar som satt på benkeraden foran meg, det var to individer.
Gleden tok jeg med meg i hjertet på vei hjem etter filmen. Jeg hadde fått svaret: Flukten var ikke forgjeves, alt det tapte, det var verdt det. Opplevelsens betydning sank dypt ned i mitt indre: Jeg er borger av et land som setter den personlige friheten og likeverd mellom alle mennesker øverst. Som muslimsk kvinne betyr det at jeg kan gå på kino alene, med eller uten en pils, for ikke å snakke om uten at en mann i familien min skal fotfølge meg som min såkalte ”beskytter”. Som Kronprinsparet er jeg beskyttet av samme personvern, av samme sekulære lovverk. Jeg tok det rette valget i 1988 da jeg forlot mitt elskede Iran, konkluderte jeg den kvelden. Mine barn og mine barnebarn har slått røtter i et fritt land. De kan nyte den selvfølgelige friheten til å ta personlige valg, de kan være seg selv, si sine meninger – høyt og tydelig – de kan leve ut sin legning, elske den de vil. For i Norge, som tidligere debatt- og kulturredaktør i Aftensposten en gang formulerte det, i Norge har vi ”liberale rettigheter” for ”individet, ikke for kollektivet”.
Så brast gleden.
Ubaydullah Hussein, tidligere leder av de voldsforherligende shariaforkjemperne i Profetens Ummah, frikjennes av Oslo tingrett for å ta til orde for steining av homofile. Ikke bare truer Hussain homofile, han forfekter at drap er en religiøs plikt. Tingretten begrunnet frikjennelsen todelt: 1. Steiningen var ikke ment utført i Norge, men i et land styrt av sharia. Altså aksepterer Oslo tingrett steining av homofile – i andre land? 2. Hussain henviser til ”hellige tekster”. Altså aksepterer norsk juss trusler og hatefulle ytringer mot grupper dersom man kan peke på en Koranen eller hadith (hva islams grunnlegger Muhammed skal ha sagt eller gjort). Skal norsk juss virkelig definerer disse oppfordringene som ”hellige”? Kan overhodet Koranen eller hadith anses for å være ”hellige” når det tas til orde for å drepe mennesker? Og: Skal norsk domstol opptre som en religiøs fortolker?

For meg er individet hellig. Den norske grunnloven er hellig, det vil si dens grunnpilarer er verneverdig. Og både det enkelte individet og grunnloven er langt mer hellig enn religiøse tekster formulert for over 1 400 år siden, i en annen tid, i en annen kultur og et annet samfunn.
Norsk juss skal ikke akseptere trusler mot meninger, legninger og ytringer som av noen defineres som upassende eller haram, forbudt etter islamsk lov sharia. Ekstremistenes mål er nettopp å bruke hatefulle ytringer og vold for å skremme oss til å skjule vår identitet, legge lokk på våre meninger, til å leve på deres premisser .
Vi så den første gang på norsk jord da skuddene falt i Dagaliveien i 1993, og William Nygaard overlevde som vet et mirakel. Vi har sett det i nyere tid, når journalisters penn er blitt forsøkt truet til nedleggelse: avslørende og sannhetssøkende journalistikk oppleves av de ekstreme som en trussel mot deres virke. Jeg undrer meg: hvor lenge skal vi passivt vitne at disse miljøene og kreftene vokser seg større? For er det ikke dette som har skjedd?
For ti år siden var det ”kun” attentatet mot Nygaard og demonstrasjonen i Oslo i 1989 mot utgivelsen av Salman Rushdies bok Sataniske vers, som uskyldsrene Norge hadde opplevd i nyere tid.
I år er det ti år siden Theo van Gogh ble skutt i Amsterdam og deretter fikk strupen skåret over fordi han satte fokus på islams kvinneundertrykking. For langt kortere tid siden, ble Kurt Westergaard forsøkt drept i sitt eget hjem i Danmark, det samme skjedde med Lars Vilks i Sverige. Vi har ingen garanti for at ikke det samme vil skje i Norge i tiden som ligger foran oss.

Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap påvirker oss alle. Det handler ikke kun om Amal Aden eller en gruppes legning. Det handler om retten til å ytre denne legningen uten å frykte hat, trusler eller vold. Det handler om å kunne tale Mekka midt i mot, uten frykt for at den kritiske fornuften møtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en ”hellig ytring”. Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati.

Trusler som dette må bekjempes med den røde boken. Hvis ikke vil vi våkne en dag til et innskrenket demokrati, der liberale verdier er underlagt ”hellige” tekster.

Lily Bandehy

Og dette innlegget hennes er noe av det beste hun har skrevet etter min mening:
Problemet: Menneskesynet i islam

Hei igjen. I kveld leste jeg "Albert Åberg og soldatpappaen" av Gunilla Bergstrøm, som jeg gjerne vil anbefale. Den er ganske kort også. Kanskje jeg kommer tilbake med noen sitater.

Ja, det er klart at krigstraumer alltid er ille.
War is always ugly,
som blant annet Mosab Hassan Yousef har sagt mange ganger. Og han vet hva han snakker om. Han vokste opp i Palestina; hans far var en av lederne i Hamas.

Men hellig krig, jihad, er det verste av alt. Å slåss for (og å tro på) en ondskapsfull ørkengud, som forteller deg at hvis du ikke tror på ham, så skal du ende i et evig brennende helvete,
det vil jeg si er temmelig meningsløst.

For meg handler dette om å ta opp innholdet i ei bok.
Jada, ei islamkritisk bok.
Ei viktig bok faktisk, i en tid der dette er et viktig tema å ta opp og diskutere.
Samfunnskritikk har da alltid hatt mye å gjøre med bøker, forfattere, skribenter og i alle slags diskusjonsforum opp gjennom tidene. Og når det gjelder temaet islam så er det mange artikler, kronikker og bøker som etter hvert har blitt skrevet om dette temaet. Til og med mange muslimer og ex-muslimer står fram og er med i den offentlige debatten.

Kan hende gjør det veldig vondt for enkelte å ta denne debatten?
Men, islamkritisk propaganda???
Hva du nå mener med den påstanden?

Hvis man ikke er interessert i temaet islam, samfunnskritikk og samfunnsdebatt, kan man jo bare gå til andre bøker og andre diskusjoner, der man finner ting man heller har lyst til å diskutere?
Det rare er at så mange har kommet med sterke motangrep på denne ene boka, og alle sammen har ikke en gang lest boka, og vil heller ikke lese den, etter hva jeg har forstått.

Hvem er det egentlig her på bokelskere som skal bestemme hva som er "stuerent" å diskutere av alle bøkene som finnes der ute?
Det må man vel ha lov til å spørre om?

Jeg undrer meg litt over alle angrepene på ei bok som er såpass aktuell i den tida vi nå lever i ...

Ta debatten? Hvilken debatt er det egentlig du mener du har hatt i tråden her?

(I det følgende tilstår jeg at jeg ikke har lest gjennom hele tråden enda en gang for å finne helt korrekte sitater. Jeg forsøker å gjengi essensen i tråden, mer enn "ordrette kopier av teksten". Og ja, jeg parafraser.)

Jeg tillot meg å stille sånn ca ett eneste spørsmål her: "ER det noen andre steder enn i boken til Hege Storhaug du finner bevis for påstanden "det er områder i Sverige, Danmark eller Frankrike hvor det er innført sharialover og politiet ikke tør gå inn".

Som svar fikk jeg
- Jeg har ikke lest boken, les boken så får jeg svar.
- Jeg bedrifer hersketeknikk når jeg stiller et spørsmål på den måten, spesielt når jeg ikke gir meg bare fordi jeg ikke får svar.
- Det er feil når folk som ikke har lest boken forsøker å diskutere boken,for de har ikke lest boken og har da ikke noe grunnlag for å diskutere boken.
- osv

Jeg fikk også høre at "det finnes frivillige shariadomstoler som kan dømme i ting som ikke er alvorlig (kan ikke røre familie eller kriminalitet", og det finnes shariaråd der ute. OG noen steder i verden finnes det altså steder hvor kriminelle styrer, hvor politiet ikke tør gå inn."
Ingenting av DET var noen nyhet, egentlig. Jeg har i alle fall visst om det i flere år.
Men jeg fikk ikke noe svar på spørsmålet, og mest sannsynlig driver jeg nå "hersketeknikk" igjen siden jeg først deltok i diskusjonen, så slettet alle innleggene mine fordi jeg ble litt lei av ikke å få svar på et enkelt spørsmålt, og nå er tilbake igjen og diskuterer "debatt".

Merkelig nok var det INGEN som kommenterte "hersketeknikk" da du hengte ut et navngitt område i Danmark og fikk til svar "du tar feil, jeg bor der og sånn er det ikke".
Dine svar inkluderte da "hyggelig med solskinnshistorier" (klassisk hersketeknikk med den billedbruken) og "det er tross alt 75.000 personer som bor der, du kan umulig kjenne alle" (klassisk hersketeknikk hvor du trekker inn "tall" som en slags "bevis"), og "andre som kjenner stedet må gjerne si noe de også"...

Jeg kan gjerne diskutere religion. Jeg synes det er interessant hvordan menneskers "guder" alltid har vært "akkurat litt utenfor der vi kan se". Vi har gått fra "gudene er i trær og stener" til "de er fysisk i himmelen" til "gud er metaforisk i himmel", med noen interessanta sidesprang underveis. Som hardt praktiserende agnostiker finner jeg hele konseptet interessant, og elsker å diskutere religion med folk som kan noe om den.
Som et resultat av dette har jeg hatt mange spennende diskusjoner med både kristne og muslimer, og jeg har lært mye av det. Uten at det har påvirket mitt agnostiske grunnsyn.

Jeg kan gjerne diskutere flykninger."Hvor skal vi ta pengene fra" kontra "hvordan kan vi la være å hjelpe". Problemet med DEN diskusjonen er at vi HAR et problem her, og det å diskutere problemet så fillene flyker gir oss hverken "mer penger" eller "mer hjelp til flyktningene".

Jeg kan gjerne diskutere "faren for at radikale islamister kommer til Norge som innvandrere", eller "faren for at radikale islamister utfører terrorangrep andre steder" også. For ja, det HAR vært terrorangrep, og de HAR vært utført av islamister.
På den annen side har den største terrorhandlingen på norsk jord vært utført av en forvirret norsk person uten en muslimsk tanke i hodet, som av en eller annen grunn syntes det var en ide å lage FÆRRE nordmenn i Norge fordi DET av en eller annen grunn ville gjøre det vanskeligere for innvandrere og flyktninger...
Jeg diskuterer det gjerne.

Denne tråden her er bare ingen diskusjonstråd.
Den er en preken.
Konklusjonen er klar, og ingenting skal få forstyrre det bildet man ønsker å presentere.

Hege Storhaug kan ha rett i det hun skriver om at islam er farlig, og at vi må stoppe et eller annet. Men så lenge hun ikke er istand til å føre bevis for det, så blir boken heller ikke annet enn en preken for meningheten.
Mange tenkende mennesker tar avstand fra boken. Ikke fordi de nødvendigvis mener Storhaug tar feil, men fordi hun ikke er istand til å føre noen som helst form for empirisk bevis for påstandene sine.
I så måte syntes jeg også denne her var interessant å lese

Men "debatt" synes jeg altså ikke det har vært i denne tråden. Selv om det på INGEN måte skal begrense folks rett til å få si hva de vil.

Nå har jeg en barnebok og en håndfull noveller å skrive og en krimroman å oversette, så det er ikke sikkert jeg er tilbake her med det første.

Ingen er vel lenger i tvil om at Europa står overfor store problemer når det gjelder islam og islamister.
Jeg forstår selvsagt at det kan være et betent tema å ta opp. Særlig når reaksjonene kan være så voldsomme fra enkelte miljøer hver gang man noen tør å ta kritikken.
Jeg har selv blant annet iranske venner, som alle sier at de er meget bekymret for utviklingen i de islamske miljøene, både i Norge og i Europa. De kommer jo selv fra et undertrykkende regime, og vet hva det handler om.
Hvis noen, etter å ha lest boka til Hege Storhaug, og en del andre bøker jeg godt kan anbefale, fremdeles ikke vil innse eller tro på at det foregår mye under overflaten i mange muslimske/islamistiske miljøer, da vil jeg mene de må være mer enn normalt naive.

Jeg har forresten også lest koranen, noe som kan være nyttig å gjøre, hvis man vil forstå bedre hva enkelte muslimer eller islamister snakker om, og spesielt for å få litt mer begrep om hva som driver de mest radikale av dem til å gjøre det de gjør.

En annen viktig selvbiografisk bok som beskriver problemene med islam er Sønn av Hamas av Mosab Hassan Yousef. Han sier blant annet at så lenge palestinerne tviholder på islam og lar seg styre av Hamas, kommer det aldri til å bli fred i Midtøsten. Islam inneholder altfor mye frykt, hat og terror. Han vokste opp i Palestina, som eldste sønn av en av lederne i Hamas. Han bor nå i USA og har holdt en del foredrag om islam flere steder der.

Mona Walter er en modig svensk kvinne fra Somalia (opprinnelig muslim) som tør å ta kampen mot islam og islamismen. Men så må hun også ferdes med forsiktighet og trygg planlegging, fordi hun stadig mottar trusler og er drapstruet av sine egne. Hun skriver mye om problemene, og holder også foredrag.

Boka til danske Ahmed Akkari (som Hege Storhaug også har intervjuet i boka si) kan være nyttig å få med seg angående hva som foregår i Danmark: Min afsked med islamismen

Som 16-årig blev flygtningedrengen Ahmed Akkari hvervet af det islamistiske miljø omkring moskeen i Danmarksgade i Aalborg. Få år senere var han blevet en toneangivende imam, der prædikede i moskeer overalt i Danmark. Og i 2006 blev han talsmand for den gruppe af muslimske foreninger, der ydede et afgørende bidrag til optrapningen af Muhammedkrisen.

Med afsæt i en dramatisk og bevægende personlig historie portrætterer Ahmed Akkari i denne bog en islamistisk undergrund i Danmark, hvorfra der rustes til kamp mod danskerne og deres værdier. Han fortæller om imamer, der som selvbestaltede shariadommere hersker i ghettoerne. Og han afslører, hvordan muslimske foreninger under dække af folkeoplysning hæver kommunale støttekroner til islamistisk indoktrinering af børn og unge.

“Jeg gik resolut frem mod podiet, hvor skolelederen ventede. Hun smilede, kiggede mig i øjnene og rakte hånden frem. Men jeg havde truffet min beslutning. Jeg tog pænt imod eksamensbeviset, men holdt ellers armene ned langs siden.

Forvirringen var tydelig i hendes blik, og hele situationen var frygtelig akavet. Nede i forsamlingen kunne jeg se, at mine forældre nærmest krympede sig af skam. Jeg havde bragt både mig selv, min klasselærer, skolelederen, mine kammerater og min familie i forlegenhed. "

Hege Storhaug har selv besøkt blant annet Tower Hamlets, der det er et omstridt shariaområde. Hun viste bilder hun hadde tatt fra området på sine foredrag før jul.

Tower Hamlets blir også tydelig beskrevet av Ed Husain i boka Islamisten
der han forteller om sine erfaringer, sin oppvekst, og om hvordan han havnet i islamistmiljøet der, om de strenge reglene de ville innføre, og at planene var å overta hele England på sikt.

Denne reportasjen er fra 2011, men Tower Hamlets er fremdeles meget shariastyrt.
Hva dette har å si for kvinneundertrykking, kan man vel tenke seg, i og med at sharia blant annet betyr tildekking av kvinner og strenge regler for hva de kan gjøre og ikke gjøre.
Fra teksten:
Bare guds lov som gjelder
Choudary sier til NRK at han støtter straffer som steining av kvinner som har begått ekteskapsbrudd og kapping av legemsdeler for tyveri.

– Ja, personlig gjør jeg. Men de sakene vi håndterer i shariarådet, dreier seg sjelden om straff. Vi gir råd og tar avgjørelser i saker som ekteskap og skilsmisse, mekling mellom familiemedlemmer eller ektefeller, arv og testamente eller forretningsavtaler - altså sosial og økonomisk veiledning og problemløsning, sier Anjem Choudary.

Han gjør det klart at han forholder seg kun til sharia, og ikke til det britiske sekulære lovsystemet.

– Vi tror ikke på det britiske lovsystemet fordi det ikke har noen gudgitt autoritet. Dessuten kan ikke muslimer følge andre lover enn den guddommelige og er derfor ikke bundet av menneskeskapte lover.

– Men som muslim har du en plikt til å oppføre deg slik at du ikke kommer i konflikt med de guddommelige lovene, derfor er dette ikke noe problem, sier Choudary.

Kvinnene taper
Det er beregnet at de britiske shariaorganene behandler mellom 300-400 saker hver uke. Men det fins ingen oversikt - verken over antallet eller avgjørelsene som tas.

Anne Marie Waters i One Law for All er spesielt bekymret for avgjørelsene som omhandler familiesaker.

– Britiske shariadomstoler dømmer jo ingen til steining, selv om enkelte muslimske ledere støtter denne tankegangen.

– Men vi er redd for avgjørelser som berører kvinner og barn. Vi har erfart at det er et massivt press mot kvinner for at de skal godta disse shariabaserte ordningene.

– Vi er redd for at kvinner sendes tilbake til voldelige ekteskap etter mekling og avgjørelse i shariarådene. Etter britisk lov har kvinner rett til beskyttelse hvis de er utsatt for vold og mishandling, og ektemenn kan ilegges besøksforbud. Vi vet at islamsk lov favoriserer menn i ulike henseender, og vi frykter at kvinnene ikke får de avgjørelsene eller den beskyttelsen de har rett til, sier Waters.

Hun og andre mener erfaringen tilsier at politianmeldelser mot voldelige ektemenn trekkes etter at saken er behandlet i shariarådene.

Water trekker også frem barnefordelingssaker, hvor retten til barna tilfaller faren uavhengig av omstendighetene fra det øyeblikket barna er over sju år eller hvis moren gifter seg igjen. De mener dette er diskriminerende overfor kvinnene og høyst bekymringsfullt for barna at andre hensyn ikke teller inn.

En kvinnes vitnemål er også verdt mindre enn en manns.

Foretrekker britisk lov
Mange britiske muslimer anser Choudary og hans like for å være for ekstreme.

Da den britiske tenketanken Civitas spurte 1000 britiske muslimer svarte 59 prosent av dem at de foretrekker at britisk lov skal være gjeldene - ikke sharia - uansett rettsspørsmål. Dette til tross for at 86 prosent mente at religionen var det viktigste i deres liv.

28 prosent svarte at de foretrekker shariabaserte rettsavgjørelser. De yngre var langt mer positive til dette enn mer voksne trosfeller. Det samme gjaldt i spørsmålet om tildekking for kvinner og egne muslimske skoler.

Undersøkelsen viste også at de spurte mener britiske myndigheter går for langt i hva de aksepterer eller gjør, i forsøkene på å ikke fornærme eller tilfredsstille.

De NRK treffer i Tower Hamlets støtter heller ikke egne rettsordninger for muslimer.

Ingen offentlig kontroll
One Law for All mener at myndighetene har en altfor passiv holdning til trosdomstolene.

– Det er ingen offentlighet rundt avgjørelsene de tar, ingen offentlig kontroll av dem, ingen undersøkelse av om det tas avgjørelser som er i strid med britisk lov og eventuelt i hvilken grad det skjer, sier Anne Marie Waters.

– Dette er veldig betenkelig i forhold til rettsikkerheten for den enkelte borger. Vi frykter at det foregår brudd på helt allmenne menneskerettigheter, men vi aner ikke i hvilket omfang.

Den forrige regjeringen forsøkte å gjennomføre et forskningsprosjekt for å få svar på hvordan shariarådene fungerer. Men rapporten ble ikke ansett som solid nok, og ble aldri offentliggjort. Årsaken var mangel på samarbeid fra shariarådenes side, ifølge One Law for All.

– En slik reaksjon fra miljøet burde bekymre enda mer, sier Waters oppgitt.

– Ingen ordinær del
Den britiske regjeringen bekrefter shariaorganenes eksistens, men ønsker ikke å stille til intervju med NRK om dette, fordi shariarådene og shariatribunalene formelt er utenfor det britiske rettsystemet.

– Det er ingenting som forhindrer personer å leve i tråd med shariaprinsipper, og de står fritt til å bringe en konflikt inn for et shariaorgan hvis de ønsker det. Men de står også fritt til å bruke det eksisterende rettsapparatet i England og Wales, hvis de ønsker en ordinær rettsvurdering, også av en inngått avtale, heter det i en uttalelse fra Justisdepartementet.

Departementet understreker at det ikke er aktuelt å legge shariaorganene direkte inn under britisk lov. Fordi de ikke er en del av det britiske rettsvesenet har departementet ingen offisiell informasjon om dem eller oversikt over avgjørelsene, heter det videre.

Likevel er det gitt et skinn av offentlig aksept. Erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, skapte i fjor kontroverser med uttalelsen om at en anerkjent rolle for sharia i Storbritannia synes uunngåelig på sikt.

Mens den forrige Lord Chief Justice of England og Wales, som er øverste ansvarlig for rettsvesenet i England og Wales, Lord Phillips, mente det ikke var noen grunn til at avgjørelser fattet i shariatribunaler basert på shariaprinsipper, skal kunne bli tatt til følge av de ordinære domstolene.

I det britiske Overhuset ligger det et lovforslag til behandling som foreslår at shariatribunalene og shariarådene må forplikte seg til å respektere at britisk lov har forrang. Og at enhver som forleder en annen til å tro at shariaråd og tribunaler kan dømme i familie- og kriminalsaker, skal straffes med fengesl.

Overhuset har blant annet omgjort en avgjørelse i en barnefordelingssak fordi de mente den var diskriminerende.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har uttrykt bekymring om at prinsippene i den islamske loven skiller seg sterkt ut ifra prinsippene i menneskerettighetene.

– Klarer seg med en lov
One Law for All mener en verdensomspennende islamisering og fremveksten av radikale britiske muslimske grupperinger - som Muslims Against Crusaders og personer som Anjem Choudary er medvirkende til fremveksten av shariadomstolene.

En annen faktor organisasjonen trekker frem, er Saudi-Arabias aktive finansiering av moskeer, også i Storbritannia.

– Alle disse dytter sin versjon av islam på andre og fører til en utbredelse av shariastyrt islam.

– Det har bodd muslimer i Storbritannia i mange tiår, ja hundre år, og det har hittil fungert helt utmerket uten shariadomstoler. Vi bør ha en lov som gjelder alle i riket, uansett tro, sier Anne Marie Waters.

Selv sier Waters hun tilhører den politiske venstresiden. Samtidig anklager hun den samme venstresiden for ikke å tørre å ta tak i dette saksfeltet, i frykt for å bli stemplet som rasister. Men hun er redd den ekstreme høyresiden vil ta tak i det på sin måte.

Shariadomstoler i Storbritannia dømmer britiske muslimer

– Grobunn for ekstremisme
Venstre-politiker og jurist Abid Raja reagerer sterkt på at Storbritannia aksepterer shariadomstoler og advarer norske myndigheter mot å gjøre det samme.

– Shariadomstoler er en trussel mot den liberale rettsstaten og åpner for en muslimsk rettsstat innenfor den eksisterende rettsstaten, sier Raja.

Raja, som har pakistanske røtter, mener det å åpne for sharialovgivning i Norge vil ha svært negative konsekvenser.

– Det vil være å legge til rette for et parallellsamfunn som ikke er i det norske samfunnet sin interesse, mener Raja, og legger til:

Slike parallellsamfunn kan gi grobunn for ekstremisme og undergrave respekten for norske lover. Det er ingen tjent med, sier Raja.

I Norge har det ikke kommet fullt så langt (ennå) som i enkelte andre steder i Europa, som Hege Storhaug har besøkt, og beskriver, og dessuten har intervjuet mennesker om.
På Grønland i Oslo kan det virke som en del av befolkningen prøver å styre bydelen etter shariaprinsipper, og denne artikkelen er fra 6.januar i år:

Moralkontroll i Oslos innvandrergater - Grønland er mer muslimsk enn Marokko, sier Fatima Tetouani.

Fra teksten:
Bobby Burner er sulten etter jobb og tygger i seg en samosa mens han rusler bortover Grønlandsleiret. Plutselig sperrer to unge fremmede menn veien for ham. Bryskt og aggressivt spør de: «Vet du ikke at det er ramadan? Du burde vite bedre!»
Sosionomen, som opprinnelig kommer fra Iran, ser kanskje ut som en muslim, men han er det ikke.
Under muslimenes fastemåned i fjor høst var han – som så mange ganger før – innom hovedstadens multikulturelle bydel hvor de hippeste kafeene ligger vegg i vegg med de billigste curry-sjappene.
På Grønland forlater turbankledde menn fredagsbønnen i det de unge og trendy innleder en lang helg på byen. Her er byens største tetthet av khatbuler og minareter. Burner liker det kulturelle mangfoldet. Men spesielt etter 11. september 2001 har han merket en negativ utvikling: økt bruk av sosial kontroll, hijab og heldekkende kapper. Flere menn med skjegg.
- Å bli stoppet på gaten opplevde jeg som plagsomt og truende. Det var verre enn å bli slått ned. Det finnes ingen bevis for denne formen for trakassering, sier Burner.
Akseptert kontroll
I høst skapte det skarpe reaksjoner da et homofilt par som gikk hånd i hånd over Grønland, ble sparket etter og skjelt ut. Mannen som trakasserte dem, meldte at de befant seg i en muslimsk bydel hvor «den slags» er uønsket.
Debatten i etterkant handlet i stor grad om behandlingen av synlige homofile. En direkte konsekvens er at sommerens homoparade er flyttet og skal starte på Grønlands torg.
Men det er mange andre som opplever en minst like sterk kontroll når de beveger seg i det eksotiske gatemiljøet.
Abid Raja har i arbeidet med sine dialogmøter om integrering fått betroelser fra mange muslimske jenter om hvor belastende de opplever Grønland. Noen holder seg unna, andre innretter seg og kler seg i tradisjonelle klær for å unngå hets. Mest utbredt er den ikke-verbale hetsen med aggressive blikk som irettesetter, håner, forakter.
Både Raja og andre understreker at dette kun gjelder en begrenset gruppe. Men en del menn opptrer som religionspoliti overfor muslimske jenter som går vestlig kledd, fordi de frykter at deres døtre skal gjøre det samme.
- Selv fremmede jenter de ikke kjenner, forsøker mennene å kontrollere. Kontrollen brer om seg, men på Grønland har det utviklet seg en aksept for den, sier Raja.
Strengere
Den somaliske forfatteren Amal Aden mener det er skremmende at den sosiale kontrollen er blitt mye strengere etter at hun flyttet fra Grønland for åtte år siden. Hun forteller om unge jenter som blir tatt på brystene og kløpet i rumpa av menn som hevder at det er jentenes egen skyld fordi de ikke dekker seg til.
- Dette rammer kvinner og jenter som i disse mennenes øyne går lettkledd, nesten nakne, når de går i olabukser og vestlige klær.
Mistet illusjonene
En stylet BMW med dunkende stereobass ruller langsomt opp på siden av Michael Hartmann. Vinduet på førersiden glir ned. To unge pakistanske menn lener seg mot ham og roper: «Jævla homo! Mora di er ei hore!»
Bergenseren er bare et kvartal unna sitt eget hjem og kjenner raseriet koke. Enda en skyllebøtte fra fremmede som er provosert av at han er den han er.
Han flyttet til Grønland nettopp for å oppleve det kulturelle mangfoldet og den åpne storbyen. Etter fem år er den glødende antirasisten desillusjonert. Han er blitt redd for å bli banket opp og merker at noen helst vil ha ham ut av strøket. Hjemme i leiligheten et steinkast unna Oslos største moské spør han seg om dette er takken for at han alltid har engasjert seg på innvandrernes side.
- Jeg kom hit veldig naiv. Nå føler jeg at jeg går flere tiår tilbake i tid når jeg forlater denne leiligheten. Etter at resten av Norges befolkning gradvis har akseptert homofile, kommer en minoritet, som selv krever å bli forstått og godtatt, og viser en slik forakt.
Men Hartmann nekter å la seg fortrenge fra en bydel som egentlig har alt: –Vi kan ikke gi opp mangfoldet. Egentlig burde vi som minoriteter stått sammen og hjulpet hverandre."

Så har vi modige Iqra Mahboob (18) som skrev et flott innlegg i Aftenposten 6.januar: Det brenner i våre moskeer. Og brannen er forårsaket av ingen andre enn oss selv.
Litt fra teksten: «Slutt å late som at ekstremisme ikke finnes blant oss. Det foregår ikke bare i Syria eller Afghanistan – det foregår blant våre landsmenn.
Det er på tide at vi tar et oppgjør.»

Jeg kunne tenke meg å spørre til slutt:
Er det noen her som kunne tenke seg å sende de unge døtrene sine ut på en kveldstur på Grønland i Oslo?
Noen og enhver bør vel egentlig ta seg en studietur dit, kanskje.
Eller til en del av de andre stedene i Europa, der man ved selvsyn og selvopplevelse kan sjekke hvordan det står til, der hvor islamideologien har overtatt som lover og regler for mange av de som bor der.

Jeg kan relatere meg til det du skriver her:

Jeg kunne tenke meg å spørre til slutt:
Er det noen her som kunne tenke seg å sende de unge døtrene sine ut på en kveldstur på Grønland i Oslo?

Datteren min har arbeidet med å registrere asylsøkere i Politiets Utlendingsenhet (PU) i noen år, og de hadde sin base på Grønland midt i en periode da det var flere rans- og voldtektsforsøk i området. Turnusen innebærer sene kveldsvakter, og fordi jeg er hundepasser er jeg tett på, og tanken streifet meg mer enn én kveld.

Men vi kan ikke la oss styre av frykt, det gjør ingen noe godt. Absolutt ingen.

De fleste av oss trenger å rette fingeren innover som Søren Kierkegaard så treffende skrev:

Det er lettere å se til høyre og venstre enn inn i seg selv.

Helt enig i at man ikke skal la seg styre av frykt. Selvfølgelig ikke.

Likevel må man tørre å se på hva som egentlig er problemene i Europa og i verden i dag.
Fanatiske ideologier er farlige, uansett hva de handler om.

«Hvem er det egentlig her på bokelskere som skal bestemme hva som er "stuerent" å diskutere av alle bøkene som finnes der ute? Det må man vel ha lov til å spørre om?»

Norah, du har i ukesvis benyttet deg av din ytringsfrihet her på Bokelskere.no. Nå har jeg benyttet meg av min.

Ja, så vidt jeg vet har vi fremdeles ytringsfrihet.
:)