Som jeg holdt pusten da jeg åpnet Råta, oppfølgeren til Odinsbarn i Siri Pettersens trilogi Ravneringene. Oppfølgere er alltid skumle saker, hvor skjebnen til både førsteboka og kommende bøker avgjøres. En annen ting er at dette er norsk fantasy og selv om Odinsbarn la seg inntil hjertet mitt som en malende katt, og jeg malte tilbake, lå det en agg av tvil der i mørket. Norsk fantasy. Hvor bra kan det egentlig være? Som om ikke det var nok, er disse bøkene kategorisert som bøker for "unge voksne" og ungdom.
Mange forfattere undervurderer yngre lesere og legger seg på en så basic linje når de skriver ungdomslitteratur at det er til å grine av. Denne forfatteren gjør noe uventet og veldig gledelig; hun tar både norsk fantasy og så kalt ungdomslitteratur til et helt nytt nivå.
Råta er en naturlig fortsettelse av Odinsbarn. Der Odinsbarn var myk og litt forsiktig med både språk og handling, tar Råta deg inn i en verden uten rom for sentimentalitet. Og allikevel er det rom for håp.
Der Odinsbarn svirvlet seg inn i hjertet og lot deg sakte komme inn i Rimes og Hirkas verden, griper Råta tak i skjortekraven din og røsker deg inn i seg. Nå er det faen meg alvor!
Sist sett
