Begynnelsen skapte forventninger, men den holdt dessverre ikke hele veien ut for meg. Jeg klarte verken å bli engasjert i personene eller handlingen slik at den ble «medrivende» hele veien. Om det skyldes denne leser eller innhold, eller begge deler, vet jeg ikke. Jeg syntes forfatteren mistet retning underveis, for meg ble det for mye "babbel" om ubetydeligheter. Fikk f. eks ikke tak i forholdet hans til datteren og krisen han hadde vært gjennom. Mer kan du lese i et innlegg på bokbloggen min her
Sist sett
