Leseperiode:
Mandag 26. oktober - søndag 22. november
Denne tråden brukes til innlegg og diskusjon om Nn4, Mnem av Simon Stranger.
Alle som ønsker det kan skrive innlegg og kommentere, og det er anledning til å
diskutere andre relevante emner, f.eks. forfatteren (biografi), forfatterskapet, etc.
Andre tråder:
LESESIRKELENS HOVEDTRÅD
LESESIRKEL 14/16. Valg av Nn4
VELKOMMEN TIL FELLESLESING OG DISKUSJON!
Viser 60 svar.
Simon Stranger har en artikkel i den nye avisa BLA (Bokvennen Litterær Avis).
Tekstens tittel:
[Flukt: f vingepar, lån fra
ty. flucht, eng. flight, å fly]
Under eit nettsøk etter noko anna, kom eg over denne masteroppgåva frå Universitetet i Bergen, der Kine Meling drøfter Mnem. Har berre bladd såvidt i den, det ser ut for at der står masse bra, og eg ergrar meg over at eg ikkje kom over den medan vi las boka.
Mnem var en veldig positiv opplevelse for min del. Ikke bare ble jeg kjent med en ny norsk forfatter, men jeg fikk også en leseopplevelse utenom det vanlige. Jeg synes ideen til boka var genial, og at den i stor grad også klarte å innfri. Synes selve bykartet var veldig stilig. Når jeg har litt ekstra tid, sitter jeg gjerne med et PC-spill hvor man skal konstruere en by. Ideen til neste by er å prøve å lage bykjernen lik Mnem, med blant annet Sirkelén og de små gatene som stikker ut fra den. Jeg er veldig imponert over Simon Stranger, og dette er en bok jeg kommer til å huske, nettopp fordi den var så spesiell og innholdsrik. Av de små historiene vi fikk underveis, så likte jeg spesielt godt den om tulipanen :)
Jeg må bare beklage at mitt (nokså korte) innspill kommer såpass sent, men jeg har hatt litt mange baller i lufta samtidig de siste ukene. Håper å ha tid til å engasjere meg litt mer underveis i neste bok :)
Mnem av Simon Stranger er en åpning inn i et nytt forfatterskap for min del. For et år eller mer siden var det noen som skrev, ikke her, at unge, norske forfattere var så opptatt av det som kan kalles små ting og store bekymringer. Det er ikke Simon Stranger. Han har et helt annet perspektiv, og det var befriende å lese en historie som har ambisjoner og samtidig ikke tar seg selv helt alvorlig. Riktig kult var det. Takk også for alle interessante digresjoner på veien.
Følgte eg for dårleg med undervegs? Då eg las igjennom notane i appendikset så var det opptil fleire, kanskje nær halvparten, av oppføringane som eg ikkje kunne hugse at det var henvisningar til i teksta. Er det nokon som fekk med seg alle?
Endel av henvisningene er også henvist fra i henvisningene
Jeg tenkte akkurat det samme som deg;-)
Mnem har vært en stor fornøyelse å lese.
Denne romanen har vært annerledes og ulik andre romaner jeg har lest og har hatt et mangfoldig innhold. Her har jeg møtt på dikt, en vits, plantegninger, dagboka til et konsertflygel, samt små historiske fortellinger som f.eks det jødiske ekteparet som har overlevd krigen og tulipan-krisen på 1600 tallet som jeg måtte slå opp for å se om det var fakta eller oppdiktning. Har jo lært en hel masse av alle disse historiske fortellingene.
Likte godt hvordan historien til mnem ble fortalt gjennom Oliver sine nedtegnelser og Peter sin vandring gjennom byen.
Boken engasjerte meg fra første side med forfatterens bruksanvisning til leseren og frem til slutten hvor forfatteren presenterer egne forslag til bokanmeldelser.
Dette har vært gøyalt.
Eit lite knippe lesarar er ferdige med boka. Er det slik at fleirtalet nærmar seg slutten, eller alt er ferdige? Sjølv har eg holdt igjen, for å ligge omlag på 4-vekersplanen. Men dersom dei aller fleste har kome mykje lenger så kan jo eg også like godt skru opp farta litt. For det er jo ei bok ein får lyst til å sluke.
Jeg har 100-og-noen sider igjen, så jeg blir nok ferdig før leseperiodens slutt.
Men diskusjonen blir fulgt og kanskje kommentert likevel.
I min alder er det fint å få korttidshukommelsesassistanse.
Mnem fascinerer.
Dere har kanskje en felles forståelse av at det skal leses i samme tempo?
Skjønner poenget og tilpasser meg gjerne det. Uansett greit med romslig tidsfrist slik at det passer alle.
Selv har jeg flere bøker i gang samtidig. En lydbok i bilen, en lydbok inne mens jeg gjør andre ting, en lett pocketbok på senga og et par litt tyngre i stua. For tiden er den ene Dantes guddommelige komedie - og da må jeg ha en litt lettere samtidig.
Leser mye og sannsynligvis ganske raskt. Poenget er bare å ikke lese med samme tema samtidig slik at det ikke blir miks.
Det er ikke definert hvor raskt eller langsomt en bok i lesesirkelen skal leses. Hver enkelt definerer det helt selv, så du skal bare fortsette å lese raskt når det passer deg, og langsommere der det er passende. Jeg er glad for alle deltakere i lesesikelen og for Kjell som administerer det så flott for oss :-)
Og så kan man naturligvis fortsette å diskutere og kommentere i det uendelige, også etter at leseperioden er over.
Ja, nettopp! Kanskje er det når det har gått litt tid, man ser nye sider ved en bok. Min oppfordring til alle er å ikke slippe boken, selv om den definerte leseperioden er over :-)
Jeg er også ferdig. Planen var å holde igjen men det klarte jeg ikke. Greit som du sier med en romslig frist slik at alle kan få mulighet til å fullføre i sitt eget tempo.
Jeg leste siste side i går. Takk til lesesirkelen som gjorde at jeg "ramlet innom" denne boka. For en leseopplevelse! Denne boka likte jeg utrolig godt. Oppbygningen. Inndelingen. Digresjonene. Fotnotene. At hvert kapittel fortalte sin historie men likevel var en del av en større helhet.
En favorittbok
Hvis jeg ikke har det ekstremt travelt med andre ting, leser jeg ut ei bok nokså fort. Å lese flere bøker parallelt har jeg ikke sans for, bortsett fra snarturer innom oppslagsbøker og slikt. Dermed blir jeg ofte ferdig i god tid før sluttdatoen. En ulempe med dette er at jeg kan komme i skade for å "forgripe meg på begivenhetenes gang" når jeg kommenterer her inne. Ellers synes jeg det er helt greit med romslig frist, - alle som vil, må få anledning til å delta.
Jeg har også holdt igjen, og har drøye 300 sider igjen. Er dog ikke noe stort problem å raske på litt, om det er slik at de fleste er ferdige? Boka er jo fengende og lettlest så langt synes jeg :)
Jeg har ca 100 sider igjen, men har lyst og kommer nok til å lese den ut i helgen:-)
Denne boken har jeg virkelig kost meg med. Det har vært deilig å lese en tekst med så mye variasjon. Jeg har lite å tilføye kommentarene under bortsett fra at beskrivelsen av Olivers stadig mer sviktende hukommelse var skremmende lesning. Hørte på nyheten her om dagen at stadig flere dør av demens samt at det er ventet at 40.000 nordmenn vil ha denne lidelsen om 15 år.
Jeg synes at historien om Nem hadde noe dystopisk over seg. Det er mange enslige (ensomme?) sjeler i historiens nåtid. Det er det vel i virkeligheten også og man kan spørre seg om f.eks. mobiltelefon gjør kommunikasjonen mellom menneskene bedre enn før. Er det bedre å sende en beskjed enn å oppsøke noen? Er det lettere å ikke svare på en sms enn å ikke åpne døren?
Jeg vil uansett ha andre tanker enn før neste gang trærne frør seg og i mellomtiden forsøke å være takknemlig for denne ansamling av celler og mikrober som utgjør meg, enn så lenge ...
Som de fleste (?) fellesleserne likte jeg boka svært godt. Ei interessant hovedhistorie med mange digresjoner. Noe eksperimentell i formen, og ikke alle digresjoner var like givende. Jeg ble spesielt fascinert av at forfatteren synes å ha hatt det svært moro under store deler av skrivinga, og at han deler med oss tvilen om dette egentlig er vellykka. Jeg syntes det var det!
Han har vel kommet med ei ny bok nå i høst, jeg skal helt sikkert lese den og.
Så er siste side vendt i Mnem, og eg må sei at eg er glad for å ha delteke i denne fellesinga! :-)
Trur også at eg trygt kan sei at denne boka er den mest spesielle eg nokon gong har lese, med alle sine variasjonar både i tema og sjanger.
Har gjort meg nokre tankar omkring det å bestemme seg for å anlegge ein by ein bestemt stad, men faktisk har det også skjedd i verkelegheita. Brasilia vart vedteken i 1891, men dei starta først å bygge den i 1956. Spesielt!
Har også fått ein del assosiasjonar til kap 57 sekunder - det er ikkje heilt ulikt Pål Sumdvor si novelle Kvitprikkut ball, for ikkje å snakke om Att døda ett barn av Stig Dagerman.
Alt i alt- ei spesiell bok, og ei god bok, sjølv om nokre deler engasjerte meg meir enn andre!
Iallfall ei bok eg kjem til å anbefale til mine lesevener i mitt nærmiljø!
Veldig innsiktsfullt var det, både av deg og forfatteren selv.
Enig med deg. Syntes også avslutningen av eksperimentet var litt vel gitt. Men så lærer ingen heller aldri av historien - hverken de gode eller dårlige sidene. For meg var vandringene i gatene og den måten alt henger sammen på, det viktigste. At livet bare består av tilfeldig oppstilte dominobrikker.
Litt over halvveis og jeg tror jeg elsker denne boka. Den har jo alt! Det er som å lese flere bøker på en gang... Ikke multitasking, men multikos
Så sant, så sant. Og apropos fleire bøker på ein gang, så har eg lyst til å samanlikne den med to bøker eg ikkje har lest. Det blir jo tøvete, eg må heller seie at eg har lyst til å samanlikne den med oppfatninga mi av to bøker eg ikkje har lest.
Bikubesong av Frode Grytten. Har ikkje denne eit liknande konsept som "hovuddigresjonslinja" i Mnem, berra at Grytten fortel historiene til folk i ulike leiligheiter i staden for i ulike gater?
Heimdal, California av John Erik Riley. I tillegg til at sviktande hukommelse er eit tema, så inneheld visst denne også ei ganske spenstig blanding av forteljarteknikkar. Inspirert av Mnem, kanskje?
Er det nokon av felleslesarane som har lest desse, og i såfall; stemmer inntrykket mitt?
I tilfelle nokon frå språkrådet les dette: Eg nominerer herved "hovuddigresjonslinje" som kandidat til årets særaste nyord.
Dette høres spennende ut, jeg har ikke lest noen av de, men det tror jeg at jeg må gjøre noe med.
Rileys bok har jeg ikke lest, men Bikubesong har en del elementer i seg som kan minne om deler av Mnem - i et litt mindre format, kanskje. Siden du nevner det, har Livet bruksanvisning av Georges Perec også en del av de samme elementene.
Jeg har lest Bikubesong, (en fantastisk bok som jeg anbefaler) og jeg forstår sammenligningen din.
Boken inneholder mange fortellinger og alle omhandler menneskene som bor i felles blokk i Odda.
Og jeg anbefaler deg og alle andre å gå sammen med Frode i Bikubegong. Det vil i praksis si at dere går i fotsporene til personene i boka Bikubesong, med Frode som guide. Dette skjer hvert år under Litteratursymposiet midt i oktober, så også i år. Den menneskemengden som følger Frode rundt har vokst seg stor!
For orden skyld, blokka er bosatt den dag i dag og kalles helt enkelt Murboligen.
På grunn av en stille hyttehelg og en fengslende bok, er jeg dessverre ferdig med mitt opphold i Nem. Gir en solid sekser og henviser ellers til side 502, siste avsnitt -> positiv.
Har nå bestilt SMS-novellen hans, og er spent på dette formatet.
Halvvegs i boka tenker jeg at hvis Stranger holder samme stilen gjennom de gjenstående sidene, bærer det rett inn på favorittlista!
Genial komposisjon, med en allvitende forteller som observerer stort og smått og gir oss bakgrunn, oversikt og både dramatiske og hverdagslige fortellinger knyttet til Nems historie. Nåtidshandlingen ser vi fra Peters synsvinkel, og bakom det hele ligger dagboksnotatene til han som er i ferd med å miste minnene sine. Historien avdekkes trinn for trinn.
På den ene sida er dette en veritabel sidevender: Hva var det som skjedde med byen, og hvorfor? På den andre sida er det umulig å hastelese: Da går man glipp av stemningen som skapes gjennom alle de små situasjonsskildringene. Dette er leselykke!
Jeg er også kommet halvveis i denne boken som er så anderledes andre bøker og som er utrolig bra skrevet. Det er gøy å lese den og det er ikke ofte jeg bruker den beskrivelsen om bøker.
Hovedhistorien, historien om mnem, er spennende å følge og avsporingene som forfatteren gjør kryddrer boken. Noen av sidefortellingene er fantastisk flotte.
Har lest ca. 100 sider.
Boka kan vel karakteriseres så langt som en slags novellesamling med en rammefortelling,
eller
som en roman med mange digresjoner,
eller
begge deler,
eller
noe midt imellom.
Forøvrig er jeg godt fornøyd. Spesiell bok med utrolig mange nitide beskrivelser av detaljer og hendelser.
Og nå fikk jeg lyst til å lese denne
Eller du kan lese den gode boka av Victor Hugo1793
Joda, som regel er det mer lærerikt og givende å lese skjønnlitteratur enn faglitteratur, så boka du nevner skulle jeg gjerne lest. Den har jeg dessverre ikke (biblioteket har den sikkert), derimot har jeg boka jeg linket til. For noen år siden leste jeg halve "Revolusjon", men så var det nok annet lesestoff som fristet mer (som så ofte skjer).
Det var jo selvfølgelig et kapittel i "Mnem" som fikk meg til å huske at jeg har - og har lest litt i - den boka.
Men sånn er det: Boklesing gir stadig inspirasjon til videre lesing.
Eg reiknar med at det er historia om porselensserviset som gav deg lyst til å lese om den franske revolusjonen. Sjølv så høyrer eg lydboka Scaramouche parallelt med felleslesinga, denne har også handling frå den franske revolusjonen. Og då eg hadde lest porselens-digresjonen og deretter høyrde på lydboka litt seinare så blanda dei to historiene seg saman i hovudet mitt. Måtte ta meg saman for å sortere kva for hendingar som høyrde til i kva for bok.
Mnem, tittelen spelar på det greske ordet for minne. Og sviktande minne er eit tema som dukkar opp fleire gangar i løpet av dei knapt 100 sidene eg har lest. Vidare er likninga mellom ein by og ein menneskekropp eit sentralt tema.
Då tenker et følgende; byplanen for Nem er lagt ut ikkje heilt ulik anatomien til ei menneskehjerne. Ikkje prikk lik, på ingen måte, men likevel:er fellestrekka ein tydeleg hovudakse med radielle forgreiningar inn i eit snirklete gate/tankemønster som totalt sett formar ein sirkel. Dess meir eg tenker på det, dess meir overtydd eg et om at dette er eit underliggande poeng med byplanen.
Vidare har eg tenkt ein del på omslagsdesignet til boka (forøvrig kreditert storebroren til forfattaren). Krusedullane på omslaget leier tankane over på fraktalar (eg er ikkje god nok på dette til å sjå om det er ein ordentleg fraktal eller ikkje). Fraktalar har den eigenskapen at uansett kor mykje ein forstørrer eller forminskar, så finn ein att same mønsteret heile tida. Dette er jo også tema som forfattaren tek opp i boka, mellom anna i samanlikninga mellom byar og menneskekroppar.
Og på slutten av boka, på side 476, i skildringa av korleis kroppen døyr, kjem det eit hint om at forfattaren kanskje har tenkt i dei banene som eg nemner:
"Overalt skjer det, i fingrene, armene og i pannen, i hver levercelle, lungecelle og hjertecelle: de kveles, får ikke puste, og cellene i øynene dør, de ytterste først og så innover mot sentrum, [.... ] , fra hver fingertupp og opp til hodet, som en by der strømmen går, slik at gatelysene slukner i kvartal etter kvartal innover mot sentrum, mot hjernestammen, ..."
Er imponert, Jostein! Alt du finn ut!
Av diverse grunnar har eg fått lese mindre enn venta, men har likevel kome eit stykke på veg (nesten 200s).
Likar det merkelige innhaldet betre og betre. Der er mykje som får tankane i aktivitet. MA det som "Intermezzo" vert innleid med; tankane omkring alt som fer gjennom lufta i enorme mengder, og som vi ikkje ser: Radioprogram, reklame, filmar, såpeserier, tekstmeldingar - tekstmeldingar med godt eller vondt eller uinteressant innhald som finn vegen til mottakaren same kvar han eller ho er....(s 98)
Sat i går på eit kjøpesenter og venta, og fann meg sjølv svært så obs på alle dei ulike som gjekk forbi. Trur det må vere Stranger som har trigga noko....
Synest også at spenninga stig.....
Har kommet godt i gang med boken og syntes det er fantastisk å lese en bok som er så annerledes både i språk og innhold. Dette gjorde godt etter å ha lest om familiegenerasjoner på 1800 tallet.
Liker godt alle sidespor forfatteren gjør, samt at han lar så mange forskjellige komme med sine synspunkter.
Når jeg helt i starten av boken møtte billen på jernbanesporet og fikk dens tanker så syntes jeg det var veldig morsomt.
Hørte i morges på P2 at forfatteren "vår" hadde utgitt en sms-novelle via et dansk sms-forlag(?). Gikk tydeligvis ut på å motta en viss mengde sms i løpet av noen dager. På den måten ble novellen en del av hverdagslivet på en helt ny måte, ganske invaderende kanskje. Prøvde å søke litt på nettet, men fant ikke noe om hans novelle.
Noen som vet noe mer?
Uansett må Simon Stranger være en forfatter med mange og uortodokse tanker i hodet.
NRK Rogaland har ein artikkel om dette, sikkert same innslaget som du høyrde på radioen. Her stend det at 12 SMS-noveller frå SMSpress bilr tilgjengelege på norsk i løpet av eit par veker.
Eg ser at SMS-novella til Stranger har tittelen SMS fra ditt fremtidige selv. Om novella:
Se for deg at du plutselig begynte å få SMS fra en av dine mange mulige fremtidige selv. Hva ville vedkommende råde deg til? Hva ville han eller hun be deg passe på, advare mot, oppfordre til? Og hvordan vet vi hva valgene våre fører med seg, og hvilke konsekvenser de vil få?
Eg lurer på korleis i all verden han har løyst dette reint praktisk. Får alle lesarane same råda (og i såfall impliserer dette at alle personar har muligheiter til å bli ein gitt enkeltperson ein gang i framtida), eller er det ei interaktiv greie der lesaren gir tilbakemelding og at neste SMS blir forma ut frå tilbakemeldinga?
Spørs om eg må teste dette.
Takk for tips om sms novelle, måtte jo testes:) Nå har jeg akkurat mottatt min første sms, blir spennende å se hvordan historien utvikler seg.
Jeg måtte også teste den:-) Min er ferdig. Det ble 12 sms'er over 5 dager.
Da er vi nok to :-)
Oort, kvar har eg høyrt det før? Brått kom eg på det, Oort-skya, sjølvsagt. Dette er ei antatt "sky" av isklumpar godt utanfor planetsystmet vårt, som ein antek er "basen" for kometar som uventa dukkar opp etter lang, lang tid ute i periferien.
Og er det ikkje nettop det forfattaren Oort gjer? Han har vært i utkanten av Nem sitt gravitasjonsfelt sidan byen blei bygd, og så blir han brått og uventa dratt innover av usynlege krefter.
Og hva skjer med en komet når den kommer nær nok til målet?
Platon: vi ser berre skuggen av kometen
Machiavelli: då vil den sterkaste parten har retten på sin side
Freud: det er undermedvitet til kometen som styrer dette
Knut Jørgen Røed Ødegaard: FANTASTISK!! EN KOSMISK SENSASJON!!!! DETTE ER HELT ENESTÅENDE!!!!!!!!!!!!
Dei fleste kometane kjem ikkje nærmare sola enn at dei gjer ein U-sving rundt den og forsvinn ut av syne. Men ein og annan stakar kræsjar i sola og "døyr". Der er jo ganske utvetydige frampeik angåande "vår" komet Oort og lagnaden hans. Men han lyser opp på ferda.
Er nok mange lag i denne boken. Er allerede i ferd med å bla bakover (fremover?) i boken mens jeg leser fordi jeg oppfatter at jeg har gått glipp av noe tidligere. Anbefaler å få med seg alle fotnoter og henvisninger.
Eit lite og kanskje irrelevant spørsmål i det eg tek fram boka:
Korleis skal forfattaren sitt namn uttalast? Norsk (Simon som Simon i støa og Stranger som rimar med ganger, fanger etc) eller engelsk (Sæimån Streindjer)?
Det skal nok uttales på norsk. Kom over et klipp på bloggen hans som handlet om at han ble utestengt fra Facebook fordi navnet hans ble rart på engelsk ...
Rett og slett litt 'fremmed'.
Det er virkelig en spennende form på boka, men jeg opplever beskrivelsene til en "kikker" når vi vandrer nedover de ulike gatene, en kikker som ser litt mer enn fluen på veggen. Innholdet i det kikkeren ser er for tynt til å gjøre inntrykk, men bokprosjektet til Peter er fengslende. Det er jo nærmest et mysterium han skal avdekke. Jeg ser virkelig frem til å lese denne.
Let's go bananas.
(Simon Stranger i en notis til sin forlegger) side 7
Og det må eg sei, dette er no rart??
Eg har no lese nokre sider, ( kanskje meir enn mange andre) og opplever det som heilt ulikt alt anna eg har lese før. Gatene ser beine ut, medan dei som bur i husa er så ulike som menneske er i alle hus....
Utan å skulle røpe for mykje må eg kunne nemne:
Modellbyggaren hadde evner som låg langt utanfor normalen, eller hadde han det? Og porselenet til dei to jentene frå Paris......litt av ei historie!
Eg får smøre meg med tolmod og sjå kva Peter Ørlinge Oort får gjort med bokprosjektet sitt :-)
Må innrømme at jeg tjuvstartet litt i går kveld og ser at dette er en bok som kan leses kjapt, men som fortjener langsom ettertenksom lesing. Godt språk og gode betraktninger og tanker, som fra side 16:
"Du åpner øynene for første gang og lar lyset sive inn gjennom pupillene og synsnervene og avtegne det slørete bildet som rommet utgjør, og det er først mange år senere at du skal innse denne enkle kjensgjerningen: at det er ikke du som ser ut på verden, men at det er verden som siver inn i deg."
Gleder meg til å bli kjent i byen Nem.
Wow, for en start! Jeg har bare kommet til side 36, men er allerede fullstendig fengslet, dette skal bli spennende lesing.
Når forfattaren innleiar boka med ei bruksrettleiing til lesaren så legg han lista høgt. Har kome like langt som deg, og det er langt unna riv enn så lenge.
Og Arvo Riisen (Cells and society) ser ut for å vere fiksjon. Dermed lurer Stranger oss alt før boka ha starta, ved å legge fram eit formodentleg ekte sitat frå Darwin, eit fiktivt sitat frå den like fikive Riisen, og kva skal ein så tru om det siste sitatet frå Stranger sjølv ... En får vel tru det ein vil.
Sist sett
